Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Skattekonkurranse og grensehandel med brennevin
Skatt
Publisert:
Brennevin er utsatt for grensehandel og landene bedriver skattekonkurranse. En analyse av Odd Erik Nygård viser at likevektsskatterater gir store prisforskjeller på brennevin i Skandinavia, og antyder at Norge og Danmark i større grad enn Sverige tar hensyn til grensehandel og skattekonkurranse når skatteratene på brennevin blir satt.
-
Skattemodellen LOTTE
Skatt
Publisert:
Skatteberegningsmodellen LOTTE er et sentralt planleggingsverktøy ved utarbeidelse av skattepolitikken i Norge, jamfør oversikter i de årlige Nasjonalbudsjettene og i St.prp.nr. 1. Modellen beregner proveny- og fordelingseffekter av endringer i beskatningen av personer.
-
Fordelingsutvalgets rapport om økonomiske forskjeller i Norge
Inntektsfordeling
Publisert:
Fordelingsutvalget, ledet av forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå, leverte 6. mai en rapport om de økonomiske forskjellene i Norge til finansminister Kristin Halvorsen. Gratis kjernetid i barnehage, bedre tiltak for de som faller utenfor skole og arbeidsliv og endringer i skatter og overføringer kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller i Norge, skriver utvalget i en pressemelding.
-
Hver fjerde ønsker å bytte jobb
Levekår og sosial deltaking
Publisert:
Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Ønsket henger sammen med trivsel på arbeidsplassen. Arbeidssted betyr mer for trivselen enn arbeidstid.
-
Helsepersonell - ettertraktede yrkesgrupper i framtiden
Arbeidsmarked
Publisert:
Fram mot 2030 vil det bli en betydelig økning i behovet for helsepersonell. Det utdannes altfor få helsefagarbeidere, og det kan også bli mangel på sykepleiere, bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre.
-
Husholdningenes gjeldsbelastning på historisk høyt nivå
Konsumentatferd
Publisert:
Gjeld som andel av husholdningens inntekt ligger på et historisk høyt nivå, og klart høyere enn siste halvdel av 1980-tallet. Rentebelastningen er imidlertid fortsatt lavere enn på slutten av 1980-tallet.
-
Historien om skatteforskningen i SSB
Skatt
Publisert:
Kirsten Hansen fikk 9. januar Kongens fortjenestemedalje for sitt mangeårige bidrag til Finansdepartementets og Stortingets arbeid med de årlige skatteoppleggene. I den forbindelse utdyper professor Olav Bjerkholt og forskningsleder Thor Olav Thoresen historien om skatteforskningen i SSB.
-
Lekser øker sosiale forskjeller
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Lekser gir ikke elever med lavutdannete foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyutdannete foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.
-
Innvandrere tjener like mye som nordmenn uten innvandrerbakgrunn
Arbeidsmarked
Publisert:
Innvandrere tjener like mye som nordmenn uten innvandrerbakgrunn dersom de har samme utdanningsnivå og like lang arbeidserfaring i Norge. Ofte tjener innvandrere faktisk mer.