Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Flere lærere ga ikke bedre karakterer
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Lærere og skoleledere mener ekstra lærerstillinger gjør en forskjell. Likevel har ikke de ekstra stillingene bidratt til bedre karakterer, viser evaluering av satsingen på 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen for perioden 2013-2016.
-
Stor spredning i produktiviteten blant virksomheter
Bedriftsatferd
Publisert:
Hvor produktive er egentlig virksomheter? Når dette måles, finner man stor spredning: Standardavviket i arbeidsproduktiviteten, målt ved bruttoproduksjonsverdien per timeverk, er typisk i størrelsesordenen 30 til 100 prosent.
-
Større sannsynlighet for å bytte jobb hvis du bor i by
Arbeidsmarked
Publisert:
Høyt utdannede og unge arbeidstakere i byer har større sannsynlighet for å bytte yrke og bransje.
-
Ligner boligkjøper på boligselger?
Konsumentatferd
Publisert:
Ny studie ser på hvor lik boligkjøperen er forrige person som kjøpte samme hus.
-
Arven etter Tony Atkinson: Forandret forskningen på økonomisk ulikhet
Inntektsfordeling
Publisert:
Den verdenskjente økonomen Anthony Atkinson la på mange måter grunnlaget for den moderne forskningen på økonomiske forskjeller. I en helt ny artikkelsamling forsøker SSB-forsker Rolf Aaberge sammen med 16 andre internasjonale toppøkonomer å bringe fram både bredden, dybden og betydningen av arven etter Atkinson som døde i januar.
-
Klassestørrelse har ingen betydning
Utdanningsøkonomi
Publisert:
En ny SSB-studie viser at klassestørrelse har ingen betydning for om man tar høyere utdanning og tjener mer som voksen
-
Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet
Skatt
Publisert:
Jobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA.
-
Ny kunnskap om arv av økonomiske kjennetegn
Økonomisk historie
Publisert:
Mesteparten av kunnskapen vi har om hvordan økonomiske kjennetegn som yrke og utdanning går i arv er basert på studier som bare ser på to generasjoner - foreldre og barn. Denne artikkelen gir ny kunnskap om arv av slike kjennetegn over flere generasjoner. Selv om vi kontrollerer for fars kjennetegn, har bestefars yrke og inntekt betydning for økonomiske utfall.
-
Arbeidssøkere blir motløse i nedgangsperioder
Arbeidsmarked
Publisert:
For mange arbeidssøkere virker sjansene for å finne jobb så lave at de økonomiske og psykologiske kostnadene ved arbeidssøking overstiger verdien av å lete etter jobb. Innvandrerkvinner bruker mest tid og krefter på arbeidssøking.
-
Nær 100 000 flere årsverk i helse- og sosialtjenestene etter 2000
Arbeidsmarked
Publisert:
Sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen vært større.