Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Er barnehage for alle bra for alle?
Inntektsfordeling
Publisert:
Barnehage kan gi barn betydelige inntektsgevinster senere i livet, men gevinstene ser ut til å være konsentrert hos barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn.
-
Videreutvikling av modeller for måling av tilstandsavhengighet i sosialhjelp
Økonometriske metoder og mikroøkonometri
Publisert:
Videreutvikling av modeller for måling av tilstandsavhengighet i sosialhjelp
-
Søkbare skattelister på internett øker rapportert inntekt
Skatt
Publisert:
Vissheten om at naboer og bekjente kan sjekke skattelistene på internett, gjør at flere kvier seg for å jukse. Åpne skattelister fører dermed til at rapporteringen av inntekt øker, viser ny forskning
-
En sammenlikning av inntektsvekst og vekst i pensjonsutbetalinger
Pensjoner
Publisert:
Hvordan er inntektsveksten mot slutten av yrkeskarrieren, sammenliknet med veksten i pensjonen? En analyse av dette er viktig for å kunne vurdere hvordan pensjonssystemet skal reguleres i fremtiden.
-
Fakta om entreprenørskap i Norge: Hvem blir entreprenører, og hvordan presterer de?
Bedriftsatferd
Publisert:
Den typiske entreprenør er en mann som har vært i yrkeslivet i 13-14 år og har ofte bakgrunn fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
-
Fungerer aksjeselskaper som skattely?
Skatt
Publisert:
Fra 2006 ble det innført utbytteskatt for personlige aksjonærer, men ikke for aksjeselskaper som aksjonærer. Det finnes indikasjoner på at nært eide aksjeselskaper blir brukt som skattely for personlige aksjonærer
-
Tjener på at de ansatte er sosiale
Arbeidsmarked
Publisert:
Forskning viser at ansattes deltakelse i sosiale aktiviteter styrker tilknytningen til firmaets felles mål og påvirker de ansattes arbeidsinnsats i positiv retning.
-
Endringer i kommunenes pengebruk fra 1972 til 2009
Kommunal økonomi
Publisert:
Til tross for betydelige endringer i kommunenes økonomiske rammebetingelser i løpet av de siste 35-40 årene, har det vært stabilitet i hvilke demografiske, sosiale og geografiske faktorer som er bestemmende for kommunenes pengebruk innenfor ulike tjenestesektorer. Et unntak er barnehagesektoren som har gjennomgått store endringer.
-
Varierende behandlingstid for uføresøknader
Arbeidsmarked
Publisert:
Ventetiden for behandling av søknader om uførepensjon varierer en god del mellom NAV-områder. En analyse med data fra 2008 viser at Sør-Trøndelag hadde den raskeste søknadsbehandlingen, mens Hordaland og Oslo var de fylkene som brukte lengst tid. Forskjellen i ventetid var rundt tre måneder.
-
Inntekt viktigere for menns utdanningsvalg
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Menn er mer opptatt av inntekt enn kvinner når de skal velge utdanning, og de unngår ikke utdanninger med inntektsusikkerhet i like stor grad som kvinner. Dette bidrar sterkt til inntektsforskjeller i mennenes favør.