Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Identifikasjonsresultater for modellen med blandede proporsjonale hasarder når varighetsdata er intervallsensurerte
Økonometriske metoder og mikroøkonometri
Publisert:
I et nytt Discussion Paper presenterer Christian Brinch identifikasjonsresultater for modellen med blandede proporsjonale hasarder når varighetsdata er intervallsensurerte. Tidligere positive resultater om identifikasjon under intervallsensurering krever både parametriske spesifikasjon av hvordan kovariater inngår i hasardfunksjonene og forutsetninger om ubegrenset bærer for kovariatene. Nye resultater som presenteres her viser hvordan man kan løse opp disse forutsetningene.
-
Nye metoder for statistisk inferens i en klasse av stokastiske volatilitetsmodeller for finansielle data
Økonometriske metoder og mikroøkonometri
Publisert:
Et Discussion Paper av Arvid Raknerud og Øivind Skare utvikler nye metoder for statistisk inferens i en klasse av stokastiske volatilitetsmodeller for finansielle data basert på ikke-normalfordelte Ornstein-Uhlenbeck (OU) prosesser.
-
Ny prognosemodell for arbeidsledighet blant innvandrere
Arbeidsmarked
Publisert:
De to neste årene kommer arbeidsledigheten i antall personer til å øke for innvandrere fra alle verdensdeler, men ledighetsraten vil ikke komme til å overstige 2004-nivået. Det viser anslagene basert på en ny prognosemodell utarbeidet av Forskningsavdelingen til SSB.
-
Utdanningsprognoser og SSB
Arbeidsmarked
Publisert:
SSB har ikke laget prognoser om hvordan studietilbøyeligheten vil utvikle seg framover
-
Økt sykefravær er tegn på et mer inkluderende arbeidsliv
Arbeidsmarked
Publisert:
Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.
-
Mange gir opp selvstendig næringsvirksomhet det første året
Arbeidsmarked
Publisert:
Mange av dem som starter selvstendig næringsvirksomhet, avslutter virksomheten innen ett år er gått. Sjansen for å lykkes som selvstendig næringsdrivende er større jo mer erfaring man har fra slik virksomhet og fra arbeidslivet.
-
Skatt på boligkonsum - en 5-trinns implementeringsprosedyre
Skatt
Publisert:
Skatt på boligkonsum har attraktive egenskaper. Den kan bidra til å øke effektiviteten i skattesystemet, virke som automatiske stabilisator og være progressiv. Implementering krever imidlertid en nøye avstemt balanse mellom økonomiske ambisjoner og politiske realiteter. Et nytt Discussion Paper av Erling Røed Larsen presenterer en 5-trinns prosedyre.
-
Bedriftsnedleggelse gir flere lovbrudd
Arbeidsmarked
Publisert:
Unge, ugifte menn som opplever at arbeidsplassen legges ned, begår mer kriminalitet enn tilsvarende menn som ikke opplever nedskjæringer.
-
The effect of plant closure on crime
Skatt
Publisert:
Mari Rege, Torbjørn Skardhamar, Kjetil Telle and Mark Vortuba estimate the effect of exposure to plant closure on crime. They find that young unmarried men originally employed in plants that subsequently closed are 14 percent more likely to be charged of a crime than comparable men in stable plants.
-
Aksjonærmodellen og investerings- og finansieringsbeslutninger i nært eide selskaper
Skatt
Publisert:
I en ny analyse finner forskerne Erik Fjærli og Arvid Raknerud empirisk belegg for at en skatt på aksjonærinntekt uten tilstrekkelig fradrag for kapitalens alternativkostnad hemmer egenkapitalinvesteringer. Dette funnet er spesielt betydningsfullt for entreprenørskap og nært eide selskaper.