Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Høyt utdannede tjener mer – stort sett
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.
-
Hvorfor barn av høyt utdannede gjør det bedre enn andre på skolen. En studie av søskenbarn og tvillinger
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Barn av foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner enn andre. Det er imidlertid lite empirisk grunnlag for å gi denne samvariasjonen en årsakstolkning. I dette Discussion Paperet benytter forskerne Torbjørn Hægeland, Lars Johannssen Kirkebøen, Oddbjørn Raaum og Kjell Salvenes to alternative strategier for å identifisere en eventuell kausal effekt av foreldres utdanning på barns skoleprestasjoner. I tråd med øvrig litteratur på feltet finner forskerne ingen effekt av mors utdanning på barns skoleprestasjoner når de utnytter variasjonen i utdanning mellom tvillinger. Blant adopterte barn er effekten av mors utdanning kun en tredel av hva man finner i biologiske relasjoner i adopterende familier.
-
Effekter av normer og incentivordninger på resirkulering av husholdningsavfall. En internasjonal sammenlikning
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.
-
Vil trenge flere med bachelorgrad
Arbeidsmarked
Publisert:
Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.
-
Fordelingsvirkninger av offentlige tjenester når behovene varierer
Inntektsfordeling
Publisert:
Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.
-
Markeder hvor kjøpere også er selgere: Hvordan realisert egenkapital kan virke som en akselerator av boligpriser
Konsumentatferd
Publisert:
Boligprisnivået er en funksjon av kjøpernes realiserte egenkapital, og kjøpernes realiserte egenkapital er en funksjon av boligprisnivået. Denne inter-dependensen følger fra det faktum at kjøpere er selgere i samme marked. Denne artikkelen undersøker under hvilke betingelser dette leder til en mulig stigende etterspørselskurve med potensielle ustabile likevekter
-
Kutt i personskatter er ikke selvfinansierende
Skatt
Publisert:
Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.
-
Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager
Kommunal økonomi
Publisert:
Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.
-
Snill jente - slem gutt. Faktisk og rapportert atferd
Konsumentatferd
Publisert:
De fleste mennesker har sterke preferanser med hensyn til hvordan de ønsker å fremstå. Dette kan skape systematiske forskjeller mellom den atferden som rapporteres i en undersøkelse og faktisk atferd, noe som gjør politikkanalyser basert på slike studier svært vanskelig. I et Discussion Paper modellerer forsker Bente Halvorsen hvordan sosiale normer og moralnormer, samt hvordan de undersøkte ønsker å fremstå, påvirker både faktisk og rapportert atferd.
-
Konsumplaner og godartet selvbedrag
Konsumentatferd
Publisert:
Dag Einar Sommervoll studerer i hvilken grad repeterte revisjoner av konsumplaner kan gi høyere nytte. Dersom agenter verdsetter forventinger til framtidig konsum, kan enkelte revisjoner bli sett på som en godartet form for selvbedrag, viser hans Discussion Paper.