Forskningsområde
Energi- og miljøøkonomi
Forskningen omfatter energi-, klima-, ressurs- og miljøøkonomi, og skal bidra til ny kunnskap om effekter av økonomisk politikk på disse områdene, om energimarkedenes funksjon og om dagens og fremtidens miljø- og ressursstatus. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom internasjonale klimaavtaler, norske klimavirkemidler og virkninger på norsk økonomi og teknologiutvikling. Energimarkedsforskningen analyserer viktige drivkrefter i markedene for elektrisitet, olje og gass, derunder betydningen av offentlig politikk. Ressurs- og miljøforskningen studerer interaksjonen mellom økonomi, velferd og miljø gjennom verdsetting av økosystemtjenester og analyser av hvordan økonomien og økonomisk politikk påvirker miljø- og ressurstilstanden.
Forskningsfelt
-
Bærekraftig utvikling
Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.
-
Energi- og miljøpolitikk
Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE.
Se: http://www.cree.uio.no/ -
Husholdningers energiforbruk
Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.
-
Klimapolitikk og økonomi
Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.
-
Kraftmarkeder
Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.
-
Olje- og gassmarkeder
Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.
-
Teknologi, innovasjon og vekst
Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.
Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi
-
Utslippsrettigheter kan gi god avkastning
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Prisen på utslippsrettigheter i EU vil stige i årene fremover. Prisen vil ligge på 12 Euro i 2012, før den øker til 20 Euro i 2015 og videre til 40 Euro i 2020, anslår ny rapport. Det tilsvarer en årlig avkastning på 16 - 17 prosent å eie utslippsrettigheter i denne perioden.
-
Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Den norske klimapolitikken består av en rekke ulike virkemidler, men hva er effekten? I en ny rapport gjennomgås og drøftes de ulike virkemidlene og ulike metoder for evaluering av virkemidlenes effekter på utslippene av klimagasser.
-
Snarveier til klimaforskning og klimastatistikk i SSB
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Det snakkes mye om klimatoppmøtet i København om dagen. Her er snarveier til forskning og statistikk som kan være relevant for diskusjonen om klimaavtaler og norsk klimapolitikk.
-
Økonomien i nordområdene
Bærekraftig utvikling
Publisert:
Publikasjonen "The Economy of the North 2008" gir deg full oversikt over økonomien i alle områdene som ligger nord for polarsirkelen. Publikasjonen har et spesielt fokus på naturressursene i nordområdene.
-
Grønne sertifikater vil ikke redusere klimagassutslipp
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Ordningen med grønne sertifikater vil gi økt krafteksport subsidiert av norske kraftkunder. Dette vil imidlertid ikke redusere utslipp av klimagasser i utlandet siden Norge er en del av det europeiske kvotemarkedet. Resultatet kan bli dyr og formålsløs moro i milliardklassen.
-
Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske klimapolitikken?
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Omfattende teknologisk endring er avgjørende dersom verdenssamfunnet skal klare å begrense utslippene av klimagasser og dermed de globale klimaendringene. I en artikkel drøfter forskerne Brita Bye, Taran Fæhn og Tom-Reiel Heggedal hva som kan være en fornuftig politikk rettet mot klimateknologisk utvikling og spredning i Norge.
-
Satsing på fornybar kraft vil gi økt kullkraftsatsing
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Satsingen på fornybar kraft vil gi økt produksjon av kullkraft, gitt at det allerede er satt et tak på CO 2-utslippene. Årsaken er at økt produksjon av fornybar kraft vil lette presset i kvotemarkedet og føre til lavere pris på CO 2, noe som er mest gunstig for produsentene med høyest CO 2-utslipp.
-
Green Serves the Dirtiest. On the Interaction between Black and Green Quotas
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
A discussion paper by Böhringer and Rosendahl show that a green quota imposed on top of a black quota does not only induce substantial excess cost but serves the dirtiest power technologies as compared to a black quota regime only.
-
Internasjonal statistikk overvurderer norske miljøavgifter
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Bare en femdel av det som rapporteres som miljørelaterte avgifter internasjonalt, er avgifter som brukes til å korrigere for negative miljøkonsekvenser. Resten av avgiftene som rapporteres er rene inntektsskatter til staten.
-
Ambisiøs klimapolitikk vil endre kraftmarkedet
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil komme til å påvirke fremtidens energipriser, slik at produksjon av kraft basert på fornybare energikilder vil øke, mens kullkraftproduksjonen vil gå ned.