Forskningsområde

Energi- og miljøøkonomi

Forskningen omfatter energi-, klima-, ressurs- og miljøøkonomi, og skal bidra til ny kunnskap om effekter av økonomisk politikk på disse områdene, om energimarkedenes funksjon og om dagens og fremtidens miljø- og ressursstatus. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom internasjonale klimaavtaler, norske klimavirkemidler og virkninger på norsk økonomi og teknologiutvikling. Energimarkedsforskningen analyserer viktige drivkrefter i markedene for elektrisitet, olje og gass, derunder betydningen av offentlig politikk. Ressurs- og miljøforskningen studerer interaksjonen mellom økonomi, velferd og miljø gjennom verdsetting av økosystemtjenester og analyser av hvordan økonomien og økonomisk politikk påvirker miljø- og ressurstilstanden.

Forskningsfelt

  • Bærekraftig utvikling

    Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.

    Gå til forskningsfeltet bærekraftig utvikling

  • Energi- og miljøpolitikk

    Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE. 

    Se:  http://www.cree.uio.no/

    Gå til forskningsfeltet energi- og miljøpolitikk

  • Husholdningers energiforbruk

    Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.

    Gå til forskningsfeltet husholdningers energiforbruk

  • Klimapolitikk og økonomi

    Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.

    Gå til forskningsfeltet klimapolitikk og økonomi

  • Kraftmarkeder

    Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet kraftmarkeder

  • Olje- og gassmarkeder

    Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet olje- og gassmarkeder

  • Teknologi, innovasjon og vekst

    Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.

    Gå til forskningsfeltet teknologi, innovasjon og vekst

Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi

  • Naturindeks for Norge

    Bærekraftig utvikling

    Publisert:

    Forskere i Statistisk sentralbyrå har samarbeidet med en rekke forskningsmiljøer om en naturindeks for Norge. Indeksen gir et overblikk over utviklingen for biologisk mangfold og skal bidra til å måle om tapet av mangfoldet stanser.

  • Virkninger av nedbyggingen av petroleumsvirksomheten

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil gå ned. Leverandørindustrien kommer, før eller senere, til å oppleve tøffere tider med fall i norsk etterspørsel. Det trenger imidlertid ikke innebære store utfordringer for norsk økonomi samlet sett.

  • Satsing på biodrivstoff kan gi økte klimautslipp

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Det er usikkert om de norske tiltakene for å øke bruken av biodrivstoff, som skattemessig subsidiering og omsetningspåbud, har redusert de globale utslippene av klimagasser. Tvert imot kan tiltakene ha bidratt til å øke utslippene.

  • Internasjonal kvotehandel med endogene skatter

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    I et Discussion Paper ser forskerne Odd Godal og Bjart Holtsmark på effekter av et internasjonalt kvotemarked når de involverte landenes regjeringer lar markedsstrategiske hensyn bestemme størrelsen på den nasjonale utslippskvoten. I motsetning til nært relatert forskningslitteratur, som tegner et optimistisk bilde av egenskapene til et internasjonalt kvotemarked, er konklusjonen i denne studien mer pessimistisk.

  • Effekter av normer og incentivordninger på resirkulering av husholdningsavfall. En internasjonal sammenlikning

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.

  • Promotering av fornybar energi og begrensning av fossilt energiforbruket i EU

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Den europeiske union (EU) identifiserte noen positive og negative eksternaliteter knyttet til energiproduksjon og forbruk når energi- og klimapakken ble vedtatt. Gitt disse eksternalitetene, utleder forsker Cathrine Hagem i et Discussion Paper den optimale kombinasjonen av virkemidler. Deretter utforsker hun det second-best løsningen, gitt begrensninger på bruken av enkelte virkemidler, på grunn av politiske hensyn og internasjonale regler.

  • Usikkert om dyre gjenvinningstiltak gir miljøeffekter

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Det er satt ambisiøse mål om å øke gjenvinningsgraden for den totale avfallsmengden til 80 prosent på nasjonalt nivå. Flere kommuner har iverksatt nye omfattende avfallsplaner for å nå disse målene, og Oslo kommune satser nå rundt en milliard kroner på økt kildesortering og gjenvinning. Men gjenvinningsmålene er ikke begrunnet i kostnadseffektive utslippsreduksjoner eller effektiv ressursforvaltning.

  • Utslippskutt kan koste Norge 5 milliarder kroner i året

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    En samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO 2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO 2-ekvivalenter i 2020. Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til 5 milliarder kroner.

  • Insentiver til å investere i ny renseteknologi: Avgift vs. kvotehandel med markedsmakt

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Ulike miljøpolitiske virkemidler har ulik påvirkning på forskning, utvikling og bedrifters investeringsbeslutninger. Over tid kan disse effektene være minst like viktige som det mer kortsiktige hensynet til kostnadseffektivitet. Et Discussion Paper av Halvor Briseid Storrøsten viser at antallet bedrifter som investerer i avansert renseteknologi kan være høyere under kvotehandel enn ved en avgift på utslipp, gitt at bedriftene har markedsmakt i kvotemarkedet.

  • Måling av miljøavgifter

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    I en ny artikkel diskuteres forskjellen på Pigou-avgifter og fiskale skattar i lys av skatteteori. Skatteprovenyet som følgjer Eurostat m.fl. sin statistiske basis avviker signifikant frå provenyet frå miljøavgifter som er rekna ut med utgangspunkt i den teoretiske definisjonen. Internasjonale statistikkar for miljøavgifter bør derfor harmoniserast med skatteteori, skriver forsker Annegrete Bruvoll.