Forskningsområde

Energi- og miljøøkonomi

Forskningen omfatter energi-, klima-, ressurs- og miljøøkonomi, og skal bidra til ny kunnskap om effekter av økonomisk politikk på disse områdene, om energimarkedenes funksjon og om dagens og fremtidens miljø- og ressursstatus. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom internasjonale klimaavtaler, norske klimavirkemidler og virkninger på norsk økonomi og teknologiutvikling. Energimarkedsforskningen analyserer viktige drivkrefter i markedene for elektrisitet, olje og gass, derunder betydningen av offentlig politikk. Ressurs- og miljøforskningen studerer interaksjonen mellom økonomi, velferd og miljø gjennom verdsetting av økosystemtjenester og analyser av hvordan økonomien og økonomisk politikk påvirker miljø- og ressurstilstanden.

Forskningsfelt

  • Bærekraftig utvikling

    Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.

    Gå til forskningsfeltet bærekraftig utvikling

  • Energi- og miljøpolitikk

    Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE. 

    Se:  http://www.cree.uio.no/

    Gå til forskningsfeltet energi- og miljøpolitikk

  • Husholdningers energiforbruk

    Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.

    Gå til forskningsfeltet husholdningers energiforbruk

  • Klimapolitikk og økonomi

    Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.

    Gå til forskningsfeltet klimapolitikk og økonomi

  • Kraftmarkeder

    Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet kraftmarkeder

  • Olje- og gassmarkeder

    Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet olje- og gassmarkeder

  • Teknologi, innovasjon og vekst

    Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.

    Gå til forskningsfeltet teknologi, innovasjon og vekst

Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi

  • Oljeproduksjon gir mer CO2-utslipp enn gassproduksjon

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Produksjon av olje gir betydelig mer CO 2-utslipp enn produksjon av gass. Utslippene per produsert enhet fra norske olje- og gassfelt stiger betydelig når produksjonen ved et felt er nedadgående.

  • Produksjonssubsidier og karbonskatter

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    En ny analyse viser hvordan store handelspartneres klimapolitikk påvirker mindre lands politiske tiltak for å kompensere for negative effekter av karbonskatt, i dette tilfellet USAs innflytelse på Canada.

  • Bioenergi fra skog påvirker klimaet mer enn antatt

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Bioenergi fra skog påvirker klimaet mer enn antatt

  • Garantiordninger for langsiktighet kan trigge mer investeringer i klimateknologi

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Folk må ha tillitt til at klimapolitiske virkemidler består over tid og gjennom regjeringer. Hvis ikke vil langsiktige investeringer i klimateknologier lide, og kostnadene bli unødvendig dyre.

  • Kutt i oljeproduksjonen er effektiv klimapolitikk

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Hvis Norge delvis erstatter egne utslippskutt med oljekutt, oppnås globale utslippsreduksjoner til under halve prisen.

  • Vi fryser for å spare energi

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Halvparten av norske husholdninger holder i perioder en lavere temperatur enn de de synes er behagelig. Husholdninger som har varmepumper holder en høyere innetemperatur og reduserer ikke strømforbruket.

  • Hvorfor vedtas kostnadsineffektive klimatiltak?

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Selv om politikerne støtter idéen om å redusere mest mulig klimautslipp til lavest mulig kostnad, vedtar de i praksis mange dyre tiltak som gir små utslippsreduksjoner. De synes å legge stor vekt på inntektsfordeling og hensynet til industri- og regionalutvikling i klimapolitikken, selv om dette kan medføre betydelige ekstra kostnader. Manglende oversikt over økonomiske konsekvenser av politiske tiltak kan også spille inn.

  • Elbilen: Ingen klar klimagevinst

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Miljøgevinsten av dagens elbilpolitikk er usikker. Politikken kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer.

  • Makroanalyse med klimaavgiftsregimer

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Studier av økte klimaavgifter viser reduserte klimautslipp på høyst 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er langt unna ambisjonen i Stortingets klimaforlik av 2008 som la opp til en reduksjon på 12-14 millioner tonn.

  • Kvotehandel – bare pengeflytting?

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    På klimatoppmøtet i Durban i desember ble man enige om å videreføre Kyoto-avtalen. I denne avtalen står handel med utslippsrettigheter (kvotehandel) sentralt. Men vil internasjonal kvotehandel effektivisere internasjonalt klimasamarbeid?