Forskningsområde
Energi- og miljøøkonomi
Forskningen omfatter energi-, klima-, ressurs- og miljøøkonomi, og skal bidra til ny kunnskap om effekter av økonomisk politikk på disse områdene, om energimarkedenes funksjon og om dagens og fremtidens miljø- og ressursstatus. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom internasjonale klimaavtaler, norske klimavirkemidler og virkninger på norsk økonomi og teknologiutvikling. Energimarkedsforskningen analyserer viktige drivkrefter i markedene for elektrisitet, olje og gass, derunder betydningen av offentlig politikk. Ressurs- og miljøforskningen studerer interaksjonen mellom økonomi, velferd og miljø gjennom verdsetting av økosystemtjenester og analyser av hvordan økonomien og økonomisk politikk påvirker miljø- og ressurstilstanden.
Forskningsfelt
-
Bærekraftig utvikling
Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.
-
Energi- og miljøpolitikk
Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE.
Se: http://www.cree.uio.no/ -
Husholdningers energiforbruk
Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.
-
Klimapolitikk og økonomi
Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.
-
Kraftmarkeder
Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.
-
Olje- og gassmarkeder
Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.
-
Teknologi, innovasjon og vekst
Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.
Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi
-
Utviklingen i strømforbruk - hva er de viktigste drivkreftene?
Husholdningers energiforbruk
Publisert:
For de kortsiktige svingningene i strømforbruket fra time til time er temperaturendringer den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen i strømforbruket er endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolknings- og inntektsutviklingen.
-
Kjønnsforskjeller i holdninger til miljø betyr lite for atferd
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Kvinner har generelt mer positive holdninger til miljøtiltak enn menn. Likevel har kvinner og menn relativt lik atferd i forhold til resirkulering, økologisk mat og vann- og energisparing. Menn kjører imidlertid mer bil enn kvinner.
-
Økt bruk av dagens biodrivstoff sikrer ikke overgang til andre generasjons biodrivstoff
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Det forventes at andre generasjons biodrivstoff vil kunne løse transportsektorens utslippsutfordringer bedre enn dagens biodrivstoff. For å sikre en overgang, trengs mer forskning og utvikling. Økt bruk av dagens biodrivstoff øker derimot ikke sannsynligheten for en slik overgang.
-
Høye CO2-avgifter rammer ikke handels-og tjenestenæringene hardt
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Handels- og tjenestenæringene vil i liten grad bli rammet av de høye CO2-avgiftene som må til for å nå Klimaforlikets utslippsmål. Dette gjelder enten norske myndighetene velger et uniformt eller et differensiert avgiftssystem.
-
Krever klimamålet fangstteknologien som er tenkt brukt på Mongstad?
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Karbonfangst kan bli et viktig klimatiltak, men kostnaden avhenger av hvilken type karbonfangstteknologi det blir satset på. Det kan bli unødvendig dyrt om man satser på ettermontering av CO2-fangstanlegg på eksisterende kraftverk, slik det er tenkt på Mongstad. Da kan det være bedre å bygge nye kraftverk med integrert karbonfangstanlegg om noen år.
-
Klifs importørkontroll virker
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Klima- og forurensningsdirektoratets kontroll hos importører av faste, bearbeidede produkter har en individualpreventiv virkning. En kontrollert bedrift har langt lavere sannsynlighet for avvik året etter.
-
Ny modell viser effekter av biltypevalg på utslipp
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Ny modell illustrerer hvordan endringer i norsk bilbeholdning og skattøkning på drivstoff kan redusere klimautslipp. Hvis elbiler dominerer privatbilmarkedet i fremtiden, og prisen på bensin og diesel øker med 50 prosent, vil dette redusere utslipp vesentlig.
-
SSB del av nytt forskningssenter for miljøvennlig energi
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
SSB-forskere er sammen med Økonomisk Institutt og Frisch-senteret valgt ut til å bli nytt forskningssenter for miljøvennlig energi av Norges forskningsråd.
-
Kartelldannelse i gassmarkedet: Potensiale for et "Gass-OPEC"
Olje- og gassmarkeder
Publisert:
Ved å anvende en stor likevektsmodell for internasjonale gassmarkeder (World Gas Model), studerer Steve A. Gabriel, Knut Einar Rosendahl, Ruud G. Egging, Hakob Avetisyan og Sauleh Siddiqui effekter på priser og inntekter av mulig kartelldannelse i gassmarkedet. Artikkelen undersøker også betydningen av lavere transportkostnader for gass, og av ukonvensjonell gass (skifergass) i USA, på gevinstene av kartelldannelse.
-
Økt tømmerhogst i Norge kan forsterke klimaproblemet
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Hogst av norsk skog for produksjon av andre generasjons biodrivstoff kan forsterke klimaproblemet i mer enn 200 år fremover, selv om biodrivstoffet erstatter fossilt drivstoff. Grunnen er at det vil ta lang tid før nye trær fanger tilbake den mengden CO2 som slippes ut ved forbrenning av biodrivstoffet fra trevirke.