Forskningsområde

Offentlig økonomi

Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

Nyhetssaker om offentlig økonomi

  • Bare begrenset rom for standardvekst innen helse- og omsorgstjenestene

    Offentlige finanser på lang sikt

    Publisert:

    Det er noe rom for økt bemanning per bruker innenfor offentlig helse og omsorg fram til om lag 2017. En slik satsning kan imidlertid forsterke de problemene vi står overfor på lang sikt med å finansiere dagens velferdsordninger ettersom slike standardforbedringer er vanskelige å reversere. Det er også nødvendig at en økende andel av ungdomskullene tar utdanning rettet mot helse og omsorg.

  • Bedriftsnedleggelse gir flere lovbrudd

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Unge, ugifte menn som opplever at arbeidsplassen legges ned, begår mer kriminalitet enn tilsvarende menn som ikke opplever nedskjæringer.

  • Lavere stønadsnivå kan gi færre uførepensjonerte

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Størrelsen på uførepensjonen betyr mye for hvor mange som blir uførepensjonister, viser ny analyse. Dersom man reduserer uførestønaden med 5 prosent, kan antall nye uføre menn i aldersgruppen 52-60 år reduseres med minst 5 prosent hvert år.

  • Modellene KOMMODE og MAKKO

    Kommunal økonomi

    Publisert:

    To modeller er sentrale i SSBs forskning på kommunal økonomi. KOMMODE forklarer variasjoner i kommunenes utgifter per innbygger innenfor 8 ulike tjenesteytende sektorer. MAKKO brukes til å framskrive sysselsettingen og antall mottakere innenfor ulike kommunale tjenesteytende sektorer.

  • Pensjonsreformen - mye avklart, men viktige elementer gjenstår

    Pensjoner

    Publisert:

    I vårens lønnsoppgjør skal det forhandles om justert opplegg for AFP og tjenestepensjon tilpasset det nye pensjonssystemet for ansatte i offentlig sektor. Økonomiske utsyn over året 2008 gir nyttig bakgrunnsinformasjon om pensjonsreformen.

  • Lekser øker sosiale forskjeller

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Lekser gir ikke elever med lavutdannete foreldre bedre skoleresultater. Lekser hjelper kun elever med høyutdannete foreldre. Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

  • Innvandrere tjener like mye som nordmenn uten innvandrerbakgrunn

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Innvandrere tjener like mye som nordmenn uten innvandrerbakgrunn dersom de har samme utdanningsnivå og like lang arbeidserfaring i Norge. Ofte tjener innvandrere faktisk mer.