Forskningsområde
Offentlig økonomi
Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Offentlige finanser på lang sikt
Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
Nyhetssaker om offentlig økonomi
-
Ingen generelle effekter av intensivopplæringen i Overgangsprosjektet i Ny GIV
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Det er ingen tegn til at intensivopplæringen har hatt noen generell effekt på elevenes resultater. I Stavanger er det imidlertid tegn til at deltakerne i større grad enn lignende elever fullfører Vg1 og fortsetter til Vg2.
-
Arbeidsledighet blant unge menn kan ha langvarige konsekvenser
Arbeidsmarked
Publisert:
Arbeidsledighet i nærmiljøet til unge menn, gir blant annet høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet senere i livet.
-
Fordelingsvirkninger ved økt skatt på selveid bolig
Skatt
Publisert:
Norske husholdninger har høy gjeld, og det er vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn i markedet. Ny forskning argumenter for at økt boligskatt kan være med på å løse disse samfunnsøkonomiske utfordringene.
-
Pensjonsreformen: Etterkrigsgenerasjonen og barna deres taper mest, millenniumsbarna tjener på den
Pensjoner
Publisert:
Ny studie ser på forholdet mellom hva personer beregnet mottar av ytelser fra folketrygden, sammenstilt med hva de beregnet bidrar med av finansering.
-
Pensjonsreformen styrker de offentlige finansene – men ikke nok
Offentlige finanser på lang sikt
Publisert:
Hovedmålet med pensjonsreformen er å styrke offentlige finanser på lang sikt uten store kutt i pensjonsytelsen. Dette målet er realistisk, men det offentlige vil likevel måtte stramme inn på sikt for å holde seg innenfor handlingsregelen.
-
Utdanner vi nok lærere?
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Utdanner vi nok lærere? I denne rapporten er behovet for lærere i framtiden beregnet.
-
Lavere selskapsskatt kan gi positive velferdseffekter
Skatt
Publisert:
Hvis den norske selskapsskatten blir redusert fra 28 til 25 prosent, vil dette kunne bidra til å bedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten i den norske økonomien.
-
Tidlig barnehagestart gir bedre språk- og regneferdigheter
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Barn som startet tidlig i barnehagen gjør det bedre i språk- og regneprøver ved syvårsalderen enn barn som ikke fikk plass, og dermed startet senere.
-
Utdanning har ikke stor betydning for kreftrisikoen
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Utdanning har ingen direkte effekt på kreft, viser forskning basert på utdanningsreformen i Norge på 1960-tallet.
-
Kreft er mest knyttet til gener
Utdanningsøkonomi
Publisert:
SSBs forskning viser at for de fleste kreftformer er gener mer avgjørende enn oppvekstmiljø