Forskningsområde
Offentlig økonomi
Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Offentlige finanser på lang sikt
Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
Nyhetssaker om offentlig økonomi
-
Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren øker
Offentlige finanser på lang sikt
Publisert:
Rapporten presenterer ulike fremskrivninger for bemanningsbehovet innen helse- og omsorgssektoren frem til 2060. En dobling de neste 50 årene er et forsiktig anslag. Mer realistisk er at sektorens andel av samlet sysselsetting blir mer enn en tredel i 2060.
-
Økte lønninger gir lavere sysselsetting blant lavt utdannet arbeidskraft
Arbeidsmarked
Publisert:
Denne rapporten utforsker hvordan endringer i relative lønninger påvirker bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft med ulikt utdanningsnivå. Arbeidskraften er delt i tre definerte grupper med lav, yrkesfaglig og høy utdannelse. En relativ lønnsøkning til dem med lav utdannelse vil føre til at bedrifter heller velger arbeidskraft med yrkesfaglig utdannelse, og omvendt. Dette gjelder særlig i store næringer som bygg og anlegg, verkstedindustrien og annen privat tjenesteyting.
-
Endringer i kommunenes pengebruk fra 1972 til 2009
Kommunal økonomi
Publisert:
Til tross for betydelige endringer i kommunenes økonomiske rammebetingelser i løpet av de siste 35-40 årene, har det vært stabilitet i hvilke demografiske, sosiale og geografiske faktorer som er bestemmende for kommunenes pengebruk innenfor ulike tjenestesektorer. Et unntak er barnehagesektoren som har gjennomgått store endringer.
-
Kontantstøtte ga bedre karakterer
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Innføringen av kontantstøtteordningen ga bedre skolekarakterer for eldre søsken av kontantstøttebarn.
-
Varierende behandlingstid for uføresøknader
Arbeidsmarked
Publisert:
Ventetiden for behandling av søknader om uførepensjon varierer en god del mellom NAV-områder. En analyse med data fra 2008 viser at Sør-Trøndelag hadde den raskeste søknadsbehandlingen, mens Hordaland og Oslo var de fylkene som brukte lengst tid. Forskjellen i ventetid var rundt tre måneder.
-
Inntekt viktigere for menns utdanningsvalg
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Menn er mer opptatt av inntekt enn kvinner når de skal velge utdanning, og de unngår ikke utdanninger med inntektsusikkerhet i like stor grad som kvinner. Dette bidrar sterkt til inntektsforskjeller i mennenes favør.
-
Aldersblandete klasser kan gi bedre skoleprestasjoner
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Elever som i løpet av ungdomsskolen har vært i aldersblandete klasser presterer i gjennomsnitt bedre enn elever som aldri har vært i aldersblandete klasser.
-
SSBs beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2013
Offentlig økonomi - mikroøkonomi
Publisert:
SSB har gjort beregninger av virkninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2013 i forhold til Regjeringens forslag. Ifølge disse innebærer forslaget en budsjettsvekkelse på 13 milliarder kroner. Konsumet i husholdningene stimuleres av lavere skatter og avgifter og BNP Fastlands-Norge øker med 0,3 prosent i 2013, mens virkningene i arbeidsmarkedet er ubetydelige.
-
Positiv sammenheng mellom lekseeffekt og undervisningstid
Utdanningsøkonomi
Publisert:
I land der lærer og elever tilbringer mye tid i klasserommet er effekten av hjemmelekser på skoleresultater størst, ifølge en analyse av 16 OECD-land. Jenter som får lekser presterer bedre enn gutter som får lekser.
-
Ingen effekter av tidlig skolestart
Utdanningsøkonomi
Publisert:
Reform 97 gjorde skolestart obligatorisk for seksåringer. Hensikten var å gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud. Men tidlig skolestart har i svært liten grad påvirket barns utvikling.