Ny forskning fra SSB

Petroleumsvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi. Hva er den historiske utviklingen i ressursbruken i denne virksomheten? Hvilke næringer leverer innsatsvarer til virksomheten og vil berøres når oljeutvinningen etter hvert reduseres?

En ny konsumfunksjon i SSBs makroøkonomiske modell KVARTS viser at realformuen har en klar effekt på husholdningenes konsum. Boligformuen utgjør en betydelig andel av denne formuen. Analysen er foretatt ved hjelp av kvartalsdata fra 1970 til og med 2009.

MOSART er en dynamisk mikrosimuleringsmodell for framskrivinger og analyser av framtidig arbeidstilbud, utdanningsnivå og trygd.

Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.

Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.

Forsker Andreas Benedictow estimerer her en makroøkonometrisk modell av russisk økonomi. Den inkluderer 13 estimerte likninger, som dekker sentrale nasjonalregnskapsstørrelser, offentlige utgifter og inntekter, renter priser og arbeidsmarkedet. Modellen egner seg særlig for analyse av virkninger på russisk økonomi av endringer i oljepris og i økonomiske politikk-variable.

Det er en klar sammenheng mellom holdninger, bosted og funksjonsnivå og graden av likestilling i hjemmet. Religiøsitet ser derimot ut til å ha lite å si.

Over 15 000 personer har deltatt i studien Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) som undersøker hvordan livet arter seg i ulike livsfaser. Dataene er nå tilgjengelige for andre forskere gjennom NSD.

De fleste mennesker har sterke preferanser med hensyn til hvordan de ønsker å fremstå. Dette kan skape systematiske forskjeller mellom den atferden som rapporteres i en undersøkelse og faktisk atferd, noe som gjør politikkanalyser basert på slike studier svært vanskelig. I et Discussion Paper modellerer forsker Bente Halvorsen hvordan sosiale normer og moralnormer, samt hvordan de undersøkte ønsker å fremstå, påvirker både faktisk og rapportert atferd.

2000-tallets ti første år er nettopp ferdig. Forskerne Ådne Cappelen og Torbjørn Eika benytter anledningen til å beskrive en del hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i perioden. Det har vært en spennende periode, hvor stemningen har skiftet fra sterk optimisme om ”ny økonomi” til nær bunnløs fortvilelse i finanskrisens kjølvann, skriver de i en ny rapport.