Ny forskning fra SSB

I 2009 utgjorde bruttoproduktet i petroleumsvirksomheten 22 prosent av BNP i Norge. Denne andelen sier imidlertid lite om petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi. Ringvirkningene fra petroleumssektoren treffer de fleste næringene og skaper mange arbeidsplasser utenfor petroleumsnæringen.

Ettersom den regionale arbeidsmarkedsutviklingen er påvirket av mange forhold, er det hensiktsmessig med et analyseapparat som ser de ulike faktorene i sammenheng. Til dette formålet har Statistisk sentralbyrå utviklet modellsystemet REGARD.

KOMMODE er en modell for kommunenes budsjettatferd som forklarer variasjoner i kommunenes utgifter per innbygger innenfor 12 ulike tjenesteytende sektorer. Den forklarer også variasjoner i netto driftsresultatet per innbygger.

MAKKO er en makromodell for kommunal økonomi som brukes til å framskrive sysselsettingen og antall mottakere innenfor ulike kommunale tjenesteytende sektorer.

KVARTS er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå.

MSG er en anvendt generell likevektsmodell for norsk økonomi utvikliet i Statistisk sentralbyrå.

MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sentrale størrelser i økonomien.

Skatteberegningsmodellen LOTTE er et sentralt planleggingsverktøy ved utarbeidelse av skattepolitikken i Norge, jf. oversikter i de årlige Nasjonalbudsjettene og i St.prp.nr. 1.

Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.

Boligprisnivået er en funksjon av kjøpernes realiserte egenkapital, og kjøpernes realiserte egenkapital er en funksjon av boligprisnivået. Denne inter-dependensen følger fra det faktum at kjøpere er selgere i samme marked. Denne artikkelen undersøker under hvilke betingelser dette leder til en mulig stigende etterspørselskurve med potensielle ustabile likevekter