Jødeforfølgelsene under annen verdenskrig
Ikke register over jøder i SSB
Hadde Statistisk sentralbyrå (SSB) et «jøderegister» før og under den annen verdenskrig som ble brukt for å spore opp jødene som ble deportert? Dette har vært hevdet den siste tiden, men stemmer ikke med virkeligheten.
Det var hovedsaklig navne- og adresselister fra det norske politiet og fra Nasjonal samlings statistiske kontor som ble brukt under deportasjonen av de norske jødene til konsentrasjonsleire i Tyskland.
Opplysninger om jøder i folketellingen 1930
I folketellingene fra 1866 ble jøder skilt ut som en egen gruppe i forbindelse med tellingen av dissentere, altså religiøse samfunn utenfor statskirken. I folketellingen i 1930, den siste før krigen, ble det registrert 1359 medlemmer av det mosaiske trossamfunn. Dette tallet ble publisert i «Trossamfund», annet hefte av folketellingen, og medlemmene av det mosaiske trossamfunn ble fordelt på fylkesnivå (byer og bygder) i denne publikasjonen.
Nasjonal Samlings statistiske kontor sendte brev til SSB 29. januar 1941 der de ba om statistikk over jøder ned på fylkes- og bynivå. SSB svarte at slike opplysninger var publisert i dette heftet. NS sitt statistiske kontors betraktet tallene som foreldet til sitt formål. Likevel ble de trolig brukt på Wannsee-konferansen i januar 1942 da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av Nazi-styresmaktene i Tyskland.
Lister fra norsk politi og fra Nasjonal samlings statistiske kontor
Verken tallene eller navnelister fra folketellingen i 1930 ble benyttet til registreringen, arrestasjonene eller senere deportasjonen av norske jøder til Tyskland. Det var det norske politiet som utarbeidet lister over jøder. I januar 1942 ble alle jøder tvunget til å få stemplet passet sitt med en J, og alle med J i passet skulle fylle ut spørreskjemaet «Jøder i Norge». Det siste var det NS sitt statistiske kontor som gjorde. Det var dermed det norske politiets navne- og adresselister som dannet grunnlaget for deportasjonene til konsentrasjonsleire i oktober og november 1942.
I noen tilfeller ble det i tillegg brukt opplysninger fra kommunale folkeregistre, først og fremst i Oslo (opprettet i 1906), for å få oppdaterte adresser.
Opprettelsen av et sentralt folkeregister i 1942
I februar 1942 tok tyske myndigheter i Norge initiativ til å innføre et sentralt folkeregister i hele landet. En grunn til dette var at bare ca. halvparten av befolkningen var registrert i de eksisterende folkeregistrene. Loven som hjemlet dette, ble vedtatt i august samme år. SSB var en av høringsinstansene under opprettingen av et slikt nasjonalt folkeregister, og hadde flere innspill til utformingen av dette systemet. Hensikten med dette var å sikre god kvalitet på statistikken slike registre ville være kilde til. Det ble innført folkeregistre i alle landets kommuner 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte ikke å få systemet til å fungere (Soltvedt, 2004).
Mer informasjon: Ragnhild Rein Bore, tlf. 21 09 42 74 eller mobiltlf. 91 79 31 86.
For mer informasjon om misbruk av statistikk, se artikkelen «Misbruk av statistikk? Uskyldige spørsmål?»
For mer informasjon om politiets rolle i forfølgelsen av jødene i Norge under krigen, se nettutstillingen «Politiets rolle i det norske Shoah»
Referanser
Soltvedt, Kjartan (2004): «Folkeregistre og personnummersystemer i Norge fra 1905 til 2001», Folketellinger gjennom 200 år, Sosiale og økonomiske studier 109
Søbye, Espen (1998): «Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?», Statistikk og historie, Statistiske analyser 39