Utenlandske datterselskap i Norge

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I statistikken behandles en juridisk enhet som et foretak. Eksempler på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltmannsforetak.

Sysselsetting

Med sysselsatte menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i foretaket. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Lønns- og personalkostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Omsetning - strukturstatistikk

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til

Produksjonsverdi for næring C Olje- og gassutvinning

På grunn av dårlig datakvalitet er handelsvarer ikke trukket fra for denne næringen.

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av regnskapsperioden for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene. Varene og tjenestene kan enten bli videresolgt med eller uten videre bearbeidelse, bli brukt opp, eller lagres.

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding. Tallene oppgis eksklusiv moms.

Bruttoinvesteringer i fast realkapital

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Foretak som driver virksomhet i flere bransjer er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Landgrupperingen foretas i samsvar med ISO-standard for landgruppering, ISO 3166.

Navn: Utenlandske datterselskap i Norge
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for næringslivets utvikling

Nasjonalt nivå. Utland fordelt på land og landgrupper.

Årlig. Statistikken frigis innen 20 måneder etter referanseårets slutt.

EUROSTAT og OECD

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til Statistisk sentralbyrås standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt over utenlandskontrollerte foretaks økonomiske aktivitet i Norge samt deres innvirkning på norsk økonomi.

Internasjonalt omtales denne typen statistikk som Inward Foreign Affiliates Statistics (IFATS).

Brukere er privatpersoner, massemedia, ambassader, interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter, utdannings- og forskningsinstitusjoner m.fl. Statistikken er underlagt krav om internasjonal rapportering til OECD og til EU sitt statistikkbyrå, EUROSTAT.

Statistikken sier noe om omfanget av globalisering. Resultatene brukes i internasjonale handelsforhandlinger og til økonomisk forskning etc.   

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Inngående FATS-statistikk gjenbruker informasjon fra foretaksbaserte strukturstatistikker som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Den direkte knytningen med strukturstatistikkene gjør det mulig å foreta næringsvise sammenligninger mellom nasjonalt kontrollerte- og utenlandskontrollerte foretak. For mer informasjon om de ulike næringene se strukturstatistikk. 

For enkelte næringer utarbeider Statistisk sentralbyrå egne årsstatistikker som skiller seg noe fra de foretaksbaserte strukturstatistikkene. Dette gjelder “Utvinning av råolje og naturgass” (SN06) samt «Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning» (SN35). Resultatene for disse næringene vil ikke være direkte sammenlignbare med tallene i den inngående FATS-statistikken. Årsstatistikken for utvinning av råolje og naturgass benytter felt/konsesjon som observasjonsenhet, mens årsstatistikken for elektrisitet omfatter alle e-verk med omsetningskonsesjon. Årsstatistikken for fjernvarme er en skjemabasert undersøkelse med virksomhet som observasjonsenhet. Inngående FATS-statistikk inkluderer kun investeringer i materielle eiendeler og omfatter dermed ikke letekostnader (olje og gass) siden dette har status som investeringer i immaterielle eiendeler. 

Statistikken over inngående FDI-beholdninger, https://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/di, er beslektet med inngående FATS-statistikk. Denne beskriver gjelden overfor utlandet i form av utenlandskeid aksjekapital og annen kapital knyttet til direkteinvesteringer. Imidlertid sier dette lite om hvordan utenlandske eierinteresser i Norge påvirker andre sider ved norsk økonomi. Inngående FATS-statistikk gjør oss bedre i stand til å beskrive denne påvirkningen og er en naturlig videreføring av Statistisk sentralbyrås eksisterende statistikk på globaliseringsfeltet.

Statistikken over norskontrollerte foretak i utlandet, http://www.ssb.no/ufats/, gir informasjon om norskkontrollerte foretak i utlandet. Utgående FATS-statistikk er underlagt samme internasjonale krav som inngående FATS.

Statistikken baserer seg på gjenbruk av ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler som statistikklovens § 2-2 og § 3-2.

Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om strukturen og aktiviteten til utenlandskontrollerte foretak (FATS-forordningen).

Statistikken utarbeides i tråd med anbefalinger fra Eurostat, nedfelt i "Recommendations manual on the production of Foreign Affiliates Statistics"

Statistikken dekker utenlandskontrollerte foretak i Norge, det vil si datterselskaper som kontrolleres enten direkte eller indirekte av et foretak i utlandet (se 4.1 for nærmere definisjon av utenlandskontroll). Det er kun aktive foretak som er med i populasjonen. Det presenteres også tall for hele næringslivet, som en referanse for statistikken over de utenlandskontrollerte foretakene.

Statistikken omfatter foretak innen næringshovedområdene olje- og gassutvinning og bergverksdrift, industri, elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, vannforsyning, avløps- og renovasonsvirksomhet, bygge og anleggsvirksomhet, varehandel, motorvognreparasjoner, transport og lagring, overnattings- og serveringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, omsetning og drift av fast eiendom, faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting.

Foretak innen finansiell tjenesteyting og forsikring er ikke tatt med i populasjonen. Det er heller ikke næringene jordbruk og skogbruk, fiske, offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester.

For å avgrense hvilke selskaper som er kontrollert fra utlandet bruker vi Aksjonærregisteret. I tillegg benyttes presse, internett ol. for å kartlegge nye utenlandskontrollerte foretak i Norge, samt til å kartlegge ultimate eierland (landet der det foretaket i eierkjeden som ikke er kontrollert av et annet foretak ligger).

I FATS-statistikken foretar vi en fulltelling for aktive utenlandskontrollerte foretak.

Det er ikke egen datainnsamling til statistikk over utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge. I denne statistikken bygger vi på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker, som igjen benytter data fra administrative registre som Skattedirektoratets næringsoppgave, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (momsregisteret) og Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). I strukturstatistikkene hentes det videre inn tilleggsopplysninger i egne skjema for et utvalg av foretakene.

I strukturstatistikkene er det foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. For de utenlandsk kontrollerte foretakene foretas det kontroll av eierskapet ved gjennomgang av dataene fra Aksjonærregisteret, og gjennom informasjon fra regnskaper og selskapenes hjemmesider mv. om foretakenes ultimate eierland.

Ikke relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Det samme gjelder også ved flere enn tre forekomster dersom en eller to oppgavegivere dominerer tallene.

Definisjoner av enkelte kjennemerker, f. eks. sysselsetting, er endret i løpet av den perioden det er publisert tall for. Dette er det forsøkt å ta hensyn til, slik at tallene er mest mulig sammenlignbare over tid.

Statistikkens kvalitet påvirkes av kildematerialet og datagrunnlaget. 

Ikke relevant