Personopplysninger i statistikken

SSB er underlagt statistikkloven, personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) med hensyn til forsvarlig behandling av personopplysninger. Det er utnevnt et eget personvernombud i SSB som skal påse at vi behandler opplysninger på en korrekt og trygg måte i tråd med regelverket. Alle ansatte i SSB er pålagt strengt taushetsplikt etter statistikkloven, og har skrevet under en taushetserklæring. Brudd på taushetsplikten er straffbart.

Kobling og identifisering av personopplysninger

SSB organiserer sine egne data i ulike filer, registre og databaser. Det vil si at all informasjon knyttet til en person ikke er samlet på ett sted.

Lov om personopplysninger unntar statistikk fra regelen om rett til innsyn om enkeltopplysninger, da personopplysningene utelukkende behandles for statistiske formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte. Det vil si at du ikke har krav på å få vite hva som er registrert om deg i SSB.

Statistikk er ikke data om den enkelte

SSB publiserer statistikk om de fleste deler av det norske samfunnet. I mange tilfeller er disse statistikkene basert på opplysninger fra registre. Men vi offentliggjør aldri opplysninger om statistiske enkeltenheter. Statistikk er data om grupper av personer/virksomheter, ikke om identifiserbare enkeltenheter.

Når SSB publiserer statistikk, passer vi på at ingen informasjon om identifiserbare fysiske eller juridiske personer (vanligvis økonomiske enheter) kan avsløres ved hjelp av statistikken.

For å oppnå dette kan vi undertrykke/skjule tabellceller basert på få observasjoner, for eksempel færre enn 3. Undertrykking kan skje ved at verdier i cellene erstattes av et symbol som sier at tall ikke kan oppgis «:».

I antallstabeller kan vi også avrunde små tall, for eksempel 1 eller 2 til 0 eller 3. Dette må helst gjøres slik at tabellene summerer seg riktig opp, og feilene på høyere nivå blir så små som mulig. Verdier i andre celler må da også undertrykkes slik at det ikke er mulig å regne seg tilbake til de verdiene vi ikke ønsker å publisere.

Volumtabeller er tabeller der celleverdiene er summer av tallstørrelser (gjerne beløp eller mengder for økonomiske enheter). Her bruker vi dominansregelen for å hindre avsløring av enkeltenheters bidrag. Den sier at de to største bidragene til en celletotal ikke må overstige en viss prosent av totalen i cellen. Hva denne prosenten er holdes hemmelig for ikke å undergrave bruken av regelen.

Det kan unntaksvis, av hensyn til hensiktsmessig oppbygging av statistikken, være nødvendig å publisere statistikk slik at informasjon om enkelte enheter kan avsløres. Da er det et absolutt krav at slik avsløring ikke er til skade for fysiske personer eller til urimelig skade for juridiske personer.

Til forskning og offentlig planlegging formidler vi enkelte ganger individdata, men da i all hovedsak i avidentifisert eller anonym form - slik at det ikke skal kunne føres tilbake til enkeltperson. Unntaksvis kan det være aktuelt med formidling av identifiserbare individdata til forskning, men da skal forskeren og SSB ha fått godkjent dette av Datatilsynet.

Opplysninger fra spørreundersøkelser

SSB samler også inn opplysninger direkte fra den enkelte ved spørreundersøkelser. I forkant av slike undersøkelser blir det alltid gitt skriftlig orientering om hva undersøkelsen gjelder, hvilke andre opplysninger som blir koblet til og hva opplysningene skal brukes til.

SSB behandler brukere av statistikk på samme måte

Andre statsinstitusjoner har ingen tilgang til opplysningene om enkeltpersoner som finnes i SSB. SSB behandler brukere av statistikken på samme måte, uansett om de er en offentlig institusjon, næringsliv eller privatpersoner. Det at SSB har informasjon, betyr ikke at andre i Staten vet det samme.

Statistikk for å forstå det norske samfunnet

Statistikken til SSB har i over 100 år vært sentral for å forstå det norske samfunnet, og et nødvendig korrektiv til blant annet dem som skal styre dette samfunnet. For å lage god statistikk, er det nødvendig å kunne bruke opplysningene som finnes i offentlige registre. Dette gjelder blant annet befolkningsstatistikken, utdanningsstatistikken og sysselsettingsstatistikken. Selv navnestatistikken hadde vært umulig uten tilgang til Folkeregisteret.