Statistikk som nasjonal identitet

For at et demokrati skal fungere er det nødvendig å ha fakta på bordet. Statistisk sentralbyrå teller mennesker, penger og bedrifter og sørger for at politikere og andre har riktig informasjon når beslutninger skal fattes. Assisterende direktør i SSB, Olav Ljones mener også at tall om Norge er viktig i seg selv, og er med på å vise oss hvem vi er som nasjon.

- SSB har vært med på å utforme vår nasjonale bevissthet gjennom 135 år. I vår tid preges vi av at tallene viser at vi er blant verdens aller rikeste land. Det er igjen med på å forme hvordan vi oppfatter oss selv sammenlignet med andre, sier Ljones.

Massiv medieoppmerksomhet

Hvert år publiserer SSB godt over 1000 statistikker og gjør 200 publikasjoner tilgjengelig på www.ssb.no , noe ikke minst media vet å sette pris på. Vi får mer enn 40 000 oppslag i norske og internasjonale medier hvert år. Det er assisterende direktør Ljones godt fornøyd med.

- SSB står sterkt i media. Veldig mange artikler i media blir underbygget med vår statistikk, sier Ljones.

Innholdet og kvaliteten i statistikken og måten den brukes på har også endret seg over tid.

- Er det for eksempel stor ledighet i følge vår statistikk, vil politikken bli utformet deretter, forteller Ljones og legger til at særlig økonomisk statistikk har fått økt, og til dels en annen betydning enn før. For eksempel ble konsumprisindeksen tidligere mest brukt i lønnsoppgjørene og til husleieregulering. I dag brukes den også i forbindelse med Norges Banks fastsetting av rentenivået.

- Når Gjedrem skal sette renta sitter han med pulten full av vår statistikk, sier Ljones. Men selv om økonomisk statistikk har fått økt betydning, finner også folk veien til byråets nettside av helt andre grunner.

- Navnestatistikken er den mest populære statistikken vår målt i antall oppslag på Internett. Vordende og nybakte foreldre bruker den når barna skal få navn. Det viser at det er stor spredning i hvordan statistikken vår brukes, sier Ljones.

Mesteparten, men ikke alt

Statistisk sentralbyrå er pålagt å lage statistikk over alle viktige samfunnsområder.

- Vi ønsker å kunne noe om alt, det skal ikke finnes svarte felter. Vi er også pålagt gjennom statistikkloven å dekke alle behov, sier Ljones. Men selv om vi lager statistikk på alt fra navn til nasjonalregnskap betyr ikke det at SSB skal lage statistikk på absolutt alt.

- Vi produserer rundt 85-90 prosent av all norsk offisiell statistikk, men noen statistikkområder dekkes av andre offentlige etater, for eksempel mye helsestatistikk og mesteparten av forskningsstatistikken. Samarbeidet med de øvrige produsentene foregår forøvrig gjennom Statistikkrådet, som har 25 medlemmer og samordner retningslinjer og krav til offisiell statistikk, forklarer Ljones. Han synes også det er fint at private selskaper driver med ulike meningsmålinger.

- Jeg synes det er flott at noen områder blir dekket av andre utenfor Statistikkrådet, inkludert private selskaper. For eksempel valgmålinger før valg, hvor det er flere private aktører på banen. Det sier seg selv at resultatene spriker, og jeg mener at det kan være en fordel at andre enn SSB utfører disse. Det ville vært meget krevende om en statsfinansiert institusjon som oss skulle utført disse målingene. Jeg synes selvfølgelig heller ikke vi skal delta i andre typer meningsmålinger av typen "Hvem tror du vinner Melodi Grand Prix?", eller "Synes du regjeringen har gjort en god jobb det siste året?". Det er mange slike undersøkelser som ikke er vårt ansvar, forteller direktøren, som legger til at behovene for statistikk er i stadig endring.

- Det er all grunn til å tro at det vil bli behov for nye typer statistikk i årene som kommer. For eksempel ble det nylig lagt fram en rapport fra den såkalte Stiglitzkommisjonen, som blant annet anbefaler at det blir utviklet indikatorer for livskvalitet, sier Ljones. Han ser likevel ikke ser for seg noen statistisk revolusjon de nærmeste årene. - Vi er inne i et løp som vi vil fortsette i årene som kommer. At vi både følger med og er sammenlignbare over tid er det viktigste for oss, sier Ljones. Han tror at det er vilje til endring i organisasjonen når det trengs.

Mer interaktivitet

I Norge er vi kommet langt i å bruke offentlige registre som grunnlag for statistikkproduksjon, og SSB har også vært en pådriver internasjonalt for bruk av registerdata. Dette har revolusjonert statistikkproduksjonen, men byrået er likevel stadig på utkikk etter smartere måter å lage statistikk på.

- For eksempel henter vi nå informasjon om dagligvarepriser rett fra scannerdataene til de store dagligvarekjedene. Tidligere var det et stort system for innhenting av prisdata hvor den enkelte butikkeier måtte sende informasjon til oss, og hvor vi også i noen grad brukte intervjukorps ute for å bidra i innhentingen, forteller Ljones. Selv om han er glad for registrene, ser han likevel ikke at disse kommer til å fortrenge direkte data innhenting fra bedrifter og personer.

Styrket av internasjonalt samarbeid

Det er lenge siden Norge var en øy i verden og SSB bare samlet inn tall til internt bruk. I dag produseres mye av statistikken som følge av krav og forordninger fra EU gjennom EØS-avtalen. Det synes ikke Ljones er noe problem.

- Jeg ser ikke på det som noe problem i det hele tatt, snarere har det en vanvittig tilleggsverdi at vi kan sammenligne oss med andre land, for eksempel på arbeidsledighet, prisvekst og klimagassutslipp. Det er også et ønske fra brukerne at statistikken vår skal være mer sammenlignbar med andre land, og vi skal være en pådriver for det, sier Ljones. Selv om EU har gjort samarbeidet mer formalisert de siste tiårene, har SSB vært en pådriver for internasjonalt samarbeid helt siden starten på 1800-tallet. Det internasjonale samarbeidet stopper heller ikke ved EUs grenser.

- SSB har alltid gitt impulser til det internasjonale samarbeidet. Anders Kjær, som var SSBs første direktør var en stor internasjonal pioner og den første som anbefalte bruk av utvalgsundersøkelser i offisiell statistikk. Jeg tror vi har vært blant landene som har vært aktive gjennom mange år, sier Ljones som mener samarbeid er stimulerende.

- For det faglige miljøet i SSB er det stimulerende at vi bidrar internasjonalt. Det er også en god kvalitetsindikator at vi er etterspurt i ulike internasjonale sammenhenger, sier Ljones.

Glemmer u-landene?

Statistisk sentralbyrå er også med på å forbedre statistikkproduksjonen i flere utviklingsland. Ljones mener det er veldig viktig å få alle land med i det internasjonale statistikksamarbeidet.

- Statistikk gjør endringsprosessene lettere, man får blant annet en plass i internasjonalt samarbeid. I tillegg er selvfølgelig statistikk identitetsskapende også for disse landene, sier Ljones. Han mener at det aller meste av dette samarbeidet er en suksesshistorie, men han ser samtidig at det er en risiko for at det blir stilt for høye krav til hva u-landene skal få til.

- Det er framgang på alle områder, men samtidig forventes det stadig mer av for eksempel utstyr og programvare. U-landene blir bedre på statistikkproduksjon, men samtidig som kvaliteten økes skrus kravene opp enda mer. Man glemmer kanskje noen ganger at det grunnleggende behovet er god og sammenlignbar statistikk, ikke hvilken programvare den er utformet med, sier Ljones.