Statistikk – et internasjonalt språk

Det er liten tvil om at folk har tiltro til at SSB er en uavhengig institusjon og leverer tall som er til å stole på. Sammenlignet med en del andre land holder vi også vår uavhengige fane høyt hevet. I Hellas ble det for eksempel i kjølvannet av finanskrisen avdekket triksing med nasjonalregnskapstall.

– Hellas er nok et særtilfelle, men likevel et eksempel på at man ikke skal ta uavhengighet som en selvfølge. At myndighetene har innflytelse på tallene, er selvfølgelig veldig uheldig. Der fikk det store konsekvenser, men det finnes også andre eksempler på grader av påvirkning av nasjonale statistikkbyråer, sier Olsen. I Norge har den faglige uavhengigheten vi nyter godt av, vokst fram over tid. Uavhengigheten er sterkt understreket i statistikkloven fra 1989, som fortsatt er en moderne lov i internasjonal sammenheng.

Media – fakta- og løsningsorientert

Tilliten til SSB er ikke bare stor i befolkningen generelt. Også media som videreformidler statistikken, behandler stort sett tallene fra byrået som faktainformasjon. Andre land i Europa har det vanskeligere.

– I England er for eksempel mitt inntrykk at pressemeldinger fra statistikkområdet håndteres av pressen på samme kritiske måte som begivenheter som gjelder fotballen eller kongehuset. Jeg opplever vår presse som mye mer fakta- og løsningsorientert, og media er i liten grad opptatt av å spenne bein på oss, sier Olsen. Samtidig er det ingen tvil om at vi må arbeide for at tilliten i media skal opprettholdes. Men fra tid til annen ser vi jo at statistikken blir brukt på en måte vi ikke liker. Det er en viktig oppgave å få fram hvordan tallene kan brukes, og hvordan de ikke skal brukes. Et vanlig tolkningsproblem gjelder forskjellen på såkalt samvariasjon og årsak-virkning. Vi kan for eksempel påvise en sammenheng mellom helse og utdanning, men samtidig må vi passe på å få fram at det ikke er slik at alle får god helse bare de får høyere utdanning.

Store forventninger

Statistikken skal bygges ut løpende for å speile det som skjer i samfunnet. Olsen mener imidlertid at enkelte har for store forventninger til hva statistikken kan gi svar på.

– Behovene for statistikk er i stadig endring og økende. Vi må definere disse behovene i dialog med myndigheter og andre brukere. Det er en krevende balansegang, ikke minst i forhold til behovene hos myndigheter for statistikk som faktagrunnlag for politiske tiltak for utsatte grupper. Statistikk handler om å sammenlikne tall, og finne forskjeller mellom grupper, sammenhenger og utviklingstendenser. Men i praksis, ute i samfunnet, er det ofte enkeltindividene som faller utenom – veldig sjelden hele grupper. Det betyr ikke at det ikke er interessant med statistikk, men samtidig er det ikke nødvendigvis enkelt å fatte beslutninger på bakgrunn av denne, forklarer Olsen.

Et internasjonalt språk

En viktig bakgrunn for markeringen av den internasjonale statistikkdagen er FNs ønske om å gi anerkjennelse til det globale statistikksystemets nasjonale og internasjonale virksomhet.

– Statistikk er et internasjonalt språk, og en helt sentral del av det å lage statistikk er jo nettopp å legge til rette for å sammenlikne, også mellom land, sier Olsen. Det internasjonale samarbeidet øker stadig i omfang, og påvirker oss i økende grad. Særlig kravene fra EU gjennom EØS- samarbeidet gir føringer – og muligheter. Vi leverer også statistikk til internasjonale organisasjoner slik at den blir tilgjengelig gjennom deres nettsider og databaser. Et gledelig trekk her er at dette i økende grad blir gratis tilgjengelig, som for eksempel hos Eurostat. Gratisprinsippet er grunnfestet hos oss, men det er også en trend på nettsidene og i databasene internasjonalt, avslutter Øystein Olsen.