SSB gjør det lettere for forskere

Fra 1. oktober 2015 trenger ikke forskerne lenger å søke registereierne for å låne data fra SSB. Tidligere måtte forskere ha egne tillatelser fra registereiere, som for eksempel NAV og Skattedirektoratet. Nå har registereierne, de involverte departementene og Datatilsynet godkjent at SSB selv kan gi disse tillatelsene. Dermed klarer forskerne seg med én søknad, der de før kunne trenge både fire og fem.

– SSB tok initiativet til forenklingen fordi vi så at det ville frigjøre tid til produktivt forskningsarbeid, sier fagdirektør Elisabeth Nørgaard i SSB.

Kan spare måneder

Forenklingen gjelder søknader om dispensasjon fra taushetsplikten. Fram til nå har forskerne måttet søke om dispensasjon fra ulike registereiere og så vente på godkjenning før de kunne gå videre og be om data fra SSB. For data som SSB samler inn med hjemmel i statistikkloven, kan SSB nå utøve denne dispensasjonsretten. Det vil redusere søknadsarbeidet og forkorte prosessen, i enkelte tilfeller med flere måneder.

– Forskerne får færre dokumenter å forholde seg til, og i tillegg fjerner det risikoen for inkonsistens mellom søknader, noe som skjer relativt ofte i dag.

Gjelder SSB-data

Nørgaard presiserer at SSB bare kan gi dispensasjon fra taushetsplikten for data SSB bruker til statistikk, slike som data om befolkning, utdanning, sysselsetting og trygd.

Låner forskere data fra andre enn SSB, må de fortsatt innhente dispensasjon fra taushetsplikten fra registereieren. Typiske eksempler er helseregister som Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister.

Mer data til forskning

Å tilrettelegge forskningsdata er en prioritert oppgave i SSB, og det er stor etterspørsel fra forskerne. SSB har tilført flere ressurser til dette arbeidet, og et løpende utviklingsarbeid øker kapasiteten.