SSB arbeider videre med FNs nye bærekraftmål

25 – 27. september møtes FNs medlemsland for å vedta 17 nye bærekraftmål som skal løpe til 2030. Målene har fokus på bekjempelse av fattigdom, ulikhet, urettferdighet og klimaendringer. Gjennom samarbeid med syv land har Statistisk sentralbyrå (SSB) bidratt til å samle inn og dokumentere tilgjengelig nasjonal statistikk som viser oppnåelsen av tusenårsmålene. Også med de nye bærekraftmålene vil SSB jobbe for at tilgjengelig nasjonal statistikk brukes til å måle utviklingen, sier Irene Tuveng, som leder seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid i SSB. I motsetning til tusenårsmålene som bare utviklingsland måtte rapportere på, må alle land rapportere framgang på bærekraftmålene.

Brobygger mellom nasjoners behov og internasjonale krav

SSBs arbeid med tusenårsmålene som var finansiert av NORAD, har bidratt til å synliggjøre hvordan det kan være avvik mellom internasjonale offisielle indikatorer på tusenårsmålene, og nasjonale tall fra landene.

- Den internasjonale agendaen er en ting, men SSB er mest opptatt av at land får sitt eget system for å produsere data som kan brukes til politikkutforming og som bidrar til mer åpenhet i samfunnet. Det er ikke gitt at internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter trenger samme data. SSB ønsker derfor å bygge bro mellom nasjonale statistikkbehov og internasjonale rapporteringskrav, sier Tuveng.

Det er problematisk dersom landenes egne statistikkbyrå kun er med på datainnsamlingen, mens selve statistikken blir produsert av internasjonale organisasjoner, forklarer Julie Hass, som jobber med internasjonalt utviklingsarbeid i SSB. Da mister landene kunnskap og eierskap til statistikken, og er kanskje mindre tilbøyelig til å bruke den som faktagrunnlag i beslutningsprosesser.

Behov for en statistisk revolusjon

I arbeidet med tusenårsmålene har SSB sammen med samarbeidslandene jobbet med å utvikle en årlig velferdsundersøkelse som også vektla å hente inn statistikk på tusenårsmålene. På den måten fikk landene produsert statistikken de trengte, samtidig som de kunne innfri rapporteringskravene på tusenårsmålene. Med nye bærekraftmål bør velferdsundersøkelsen tilpasses slik at den kan bidra til data på de nye bærekraftindiatorene. Når disse indikatorene bestemmes, er håpet at de i størst mulig grad samsvarer med landenes databehov, forklarer Tuveng.

Tuveng håper de nye bærekraftmålene vil bidra til økt fokus på statistisk utviklingsarbeid. Hun mener det fremover vil bli enda viktigere å samarbeide på tvers av landegrenser og dele kunnskap, tekniske løsninger og metoder.

- Det snakkes om at det trengs en «statistisk revolusjon», sier Tuveng. For utviklingsland som bruker mye ressurser på feltarbeid, handler den revolusjonen mye om å nyttiggjøre seg av nye tekniske løsninger og administrative registre i statistikkproduksjonen.