Økt globalisering gir behov for innhenting av flere data
Forfatter: Trude Nygård Evensen
Ulike former for globalisering påvirker statistikken. Når det gjelder organisering av internasjonale selskaper og hvordan aktiviteten der skal måles og fordeles på ulike land, oppstår det prinsipielle og praktiske problemstillinger.
Å ha god kontroll med store enheter er en forutsetning for å kunne lage god og relevant statistikk, og det er viktig at Statistisk sentralbyrå (SSB) styrker arbeidet med dette.
I SSB er det i løpet av 2018 etablert to arbeidsgrupper som på hver sin måte skal angripe problemstillingene: Én gruppe skal arbeide med kvalitetssikring av data for store, komplekse foretak, mens en annen har fått i oppgave å kartlegge selskapsstrukturene i enhetene.
Internasjonale retningslinjer
Utfordringer knyttet til det å måle og fange opp nasjonal aktivitet i ulike statistikker i en stadig mer globalisert verden er vi i Norge selvsagt ikke alene om å stå overfor.
Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer og mer rådgivende manualer, som beskriver prinsipper og gir mer praktiske råd omutarbeiding av ulike typer statistikk. For utarbeiding av nasjonalregnskap, og også for mange andre typer statistikk, er det igjen utarbeidet europeiske versjoner av de internasjonale retningslinjene. Å utarbeide og innrapportere statistikk i henhold til de europeiske retningslinjene er av EU-kommisjonen vedtatt som lovkrav som landene i EU må rette seg etter. Det må også Norge, som en del av EØS-avtalen.
Det er en erkjennelse i det internasjonale statistikkmiljøet at globalisering skaper både prinsipielle og praktiske utfordringer for arbeidet med statistikk i henhold til retningslinjene.
Enkelte av retningslinjene knyttet til det å beskrive og fange opp ulike former for globalisering i landenes nasjonalregnskap og utenriksregnskap, ble revidert i den seneste versjonen av de internasjonale retningslinjene, uten at dette har løst de praktiske utfordringene.
Flere avvik i nasjonalregnskapet
Uavhengig av diskusjonen i internasjonale statistikkmiljøer, ser vi i SSB at statistiske avvik i nasjonalregnskapet har økt gjennom de siste 15 årene.
En viktig årsak til dette er sannsynligvis voksende produksjon på tvers av nasjonalgrensene der salgsinntektene knyttet til produksjon i utlandet i mange tilfeller kommer med i regnskapene til norske selskaper som benyttes som kilde for nasjonalregnskapet, men uten at dette salget fanges opp i eksempelvis utenrikshandelsstatistikken.
I gruppen som har fått som oppgave å kvalitetssikre data fra store, komplekse enheter, sammenstilles tall fra ulike kilder som rapporterte data til SSB og Skattemyndighetene, samt selskapenes årsmeldinger og regnskap. Der vi finner avvik som vi i SSB ikke kan forklare ved hjelp av tilgjengelige data, blir selskapene kontaktet for å komme frem til korrekte og kvalitetssikrede data. Tilsvarende grupper er også etablert i flere andre land. Organisering og arbeidsoppgaver varierer noe mellom landene, men formålet er det samme.
Bruker opplysninger om igjen
I SSB har det opp gjennom årene blitt lagt stor vekt på at den samlede oppgavebyrden pålagt næringslivet av offentlige myndigheter skal være så liten som mulig.
Derfor gjenbrukes i stor grad opplysninger innlevert til andre offentlige etater ved utarbeiding av statistikk. I denne sammenheng er det spesielt verdt å trekke frem opplysninger i næringsoppgaven innlevert til Skatteetaten. I tillegg samler SSB inn noen flere opplysninger, dels for å fange opp aktivitet som skjer løpende gjennom året, og dels for å kunne fange opp eller utdype fakta som helt eller delvis ikke inngår i rapporteringen til andre administrative myndigheter.
Når det gjelder globalisering, og da spesielt i forhold til selskaper som har organisert produksjonen på tvers av landegrensene, er den samlede informasjonen vi systematisk innhenter fra selskapene per i dag ikke tilstrekkelig til å beskrive nasjonal aktivitet og transaksjoner med andre land på en konsistent og hensiktsmessig måte. Dette er derfor noe vi nå må spørre selskapene om.