Ny innvandrergruppering

Hovedtrekkene og definisjonene i standarden for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn beholdes, men flere av betegnelsene endres. De viktigste endringene er at sekkebetegnelser som "innvandrerbefolkningen", og "førstegenerasjonsinnvandrere" utgår. Fra nå blir alle utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre betegnet som "innvandrere", og barn med to innvandrerforeldre "norskfødte med innvandrerforeldre".

Betegnelsen ”etterkommere” som i noen sammenhenger har vært brukt om barn av innvandrere, skal ikke benyttes etter innføringen av den nye standarden.

Statistisk sentralbyrå har som sin oppgave å beskrive vesentlige sider av samfunnet og endringer i disse. Men klassifiseringer og inndelinger kan i seg selv styre resonnementer og holdninger. Flere av betegnelsene, spesielt om innvandrere, kan (mis)oppfattes som verdiladet, eller de kan gradvis fylles med nytt innhold, slik at de blir det. Det er derfor viktig å vurdere begrepene og betegnelsene løpende, og finne ord som ikke virker støtende og samtidig er dekkende og presise.

Hovedtrekkene i standarden beholdes, men den endrer navn fra Standard for innvandrergruppering til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

 Definisjonene av standardens bokstavkategorier beholdes, og disse betegnelsene brukes på de kategoriene standarden inneholder:

Betegnelsen ”innvandrerbefolkningen” (kategori B og C) avløses av ” innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre” som betegnelse i standarden, men uten at definisjonen endres.

Gruppen som ikke tilhører kategori B eller C (summen av kategori A, E, F og G) får navnet ”den øvrige befolkningen”. Betegnelsen kan bare brukes i omtale sammen med kategoriene B og C.

Verdensdelene blir standard

Begrepene "vestlig" og "ikke-vestlig" går også ut av bruk i SSB. Disse erstattes av verdensdelene som standard gruppering. Inndelinger utover verdensdeler er ikke regulert av standarden. I de tilfellene hvor det er behov for en todeling av verdens land anbefales det at denne delingen gjøres slik at den ene gruppen kalles "EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand" og den andre "Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS".

Det er gjerne innvandrere fra såkalte ikke-vestlige land som målbærer problemet med betegnelsene. De er ikke bekvemme med meningsinnholdet i den kategorien som de er plassert i. Hadde landgruppene kun blitt brukt i analyser i Statistisk sentralbyrå, ville det trolig neppe ha skapt noe problem.

Grupperingen har imidlertid fått mye større betydning enn den opprinnelig var tiltenkt. I stedet for å være et redskap og en gruppering på linje med verdensdeler og andre grupperinger har vestlig og ikke-vestlig blitt selve hovedskillet i statistikk og ikke minst samfunnsdebatt rundt innvandring og innvandrere. At en innvandrer er ikke-vestlig, har fått status som en svært viktig egenskap ved denne personen. Mange innvandere og barn av innvandrere har derfor opplevd SSBs kategorisering av mennesker som en belastning.