Datamaskiner i statistikkens tjeneste

Svein Nordbotten satte betydelige spor etter seg i byrået og de impulser og erfaringer han tilegnet seg i de knapt tyve årene han var i byrået fikk stor betydning for hans senere karriere. I 1979-1982 var han direktør for FNs statistiske kontor. Svein Nordbotten gikk av ved fylte 70 år i 1998, men har fortsatt faglig aktivitet i fullt monn.

Svein Nordbotten begynte å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo høsten 1948. Det var i de første etterkrigsårene stor etterspørsel etter sosialøkonomer og en sterk søkning til det sosialøkonomiske studium. Nordbotten som for øvrig begynte på sosialøkonomistudiet i samme kull som Leif Johansen og Kåre Willoch, forserte studiet og gjorde seg ferdig på fire år.

Raskt avansement

Nordbotten ble ansatt i byrået umiddelbart etter sosialøkonomisk embetseksamen i 1952. Mange sosialøkonomer valgte byrået som sin første arbeidsplass i disse årene med store sosialøkonomkull. Visstnok var Nordbottens primære ønske å bli assistent hos Ragnar Frisch på Sosialøkonomisk institutt, men direktør Petter Jakob Bjerve fikk utvirket at han begynte i byrået. Fra begynnerstillingen som sekretær avanserte Nordbotten raskt og ble i 1958 byråsjef for Systemkontoret som ble opprettet i forbindelse med at byrået fikk sin første datamaskin. Tre år etter ble ansvarsområdet betydelig utvidet og markert ved at Nordbotten fra 1. januar 1962 var underdirektør i den nyopprettede Avdeling for sentral databehandling. Underdirektørene var den gangen direkte underlagt direktøren uten noe mellomliggende nivå og Nordbotten således deltaker i det ukentlige "mandagsmøte" der de viktige beslutningene ble tatt.

Den nye avdelingen ble senere noe utvidet og omdøpt til Produksjonsavdelingen med Nordbotten som avdelingsdirektør. Fra 1967 omfattet hans portefølje i byrået også en liten Gruppe for personmodeller, som omtales senere. De siste tre årene i byrået var Nordbotten avdelingsdirektør for Fagavdelingen som omfattet alle statistikkontorene.

En atypisk sosialøkonom

Nordbottens karrierevei i byrået var imidlertid atypisk i flere henseende. Mens sosialøkonomer gjennomgående ble kanalisert inn på de ulike statistikkontorene eller til Forskningsavdelingen, som var sterkt involvert i etterkrigstidas økonomiske problemstillinger, orienterte Nordbotten seg mot de muligheter datamaskiner kunne få for byråets oppgaver. Nordbotten hadde imidlertid også faglige forskningsmessige interesser og skulle komme til å sette spor etter seg i oppstarten av den sosiodemografiske forskningen i byrået. Helt fra starten av sin karriere publiserte Nordbotten i tidsskrifter utenfor byrået, også internasjonalt, artikler som hadde tilknytning til arbeidet i byrået, noe som ikke var spesielt vanlig blant sosialøkonomene ellers. Han etterlot seg derved spor, ikke bare på sin egen CV, men som også gir en dokumentasjon av en viktig fase i byråets utvikling.

Nordbotten lanserte også tidlig i sin karriere en idé, like enkel som genial, og tatt rett ut av Frischs produksjonsteori som alle sosialøkonomer måtte tilegne seg, nemlig å anvende teorien på statistikkproduksjonen.

Anvendte produksjonsteori på statistikkproduktet

Nordbottens artikkel i slutten av 1954 i Stimulator (i dag Samfunnsøkonomen ) tok til orde for å betrakte ”statistikkproduktet” som resultatet av en produksjonsprosess der arbeidsinnsatsen i m ulike faser av planlegging og gjennomføring og antall observasjoner i primærdataene utgjorde ”produksjonsfaktorene”. Dette ledet umiddelbart til substitumalbetingelsen (i Frischs terminologi) om at det marginale utbyttet av en krones økt faktorinnsats må være den samme i alle anvendelser for at statistikkproduksjonen skal være optimalt innrettet. Men hvordan kunne ”statistikkproduktet” gis kvantitativt innhold? Her kommer Nordbottens neste poeng, nemlig at det er ”først og fremst kvalitetens variasjoner med innsatsene som er av interesse ved statistikkproduksjonen. Å måle statistikkproduktets størrelse vil vi derfor oppfatte som det å måle påliteligheten ved en statistisk måling”.

Nordbotten hadde alt et år tidligere publisert en artikkel, også i Stimulator , om mål for statistikkenes nøyaktighet basert på amerikansk litteratur. Nå satte han brikkene sammen i et operasjonelt forslag om å la ressursinnsatsen i de ulike deler av en statistisk undersøkelse bestemmes av ressursens betydning – på marginen – for å redusere unøyaktigheten i resultatet. Men kunne produktfunksjonen bestemmes – estimeres – i noen meningsfylt forstand? Nordbotten pekte på at atskillig var oppnådd hvis denne tankegangen ledet til at allokeringen av ressursinnsats ble bedre enn ved å følge tradisjonelle prinsipper, og at både analyser av tidligere undersøkelser og pilotstudier ville være hjelpemidler for å skaffe bedre kjennskap til hvordan innsatsen burde allokeres.

Nordbottens resonnement slo gjennom som en generell ramme for statistikkproduksjonen og fikk direkte betydning for det planleggings- og gjennomføringssystem som ble etablert i byrået. En særlig viktig fase i statistikkproduksjonen med hensyn på kvaliteten av resultatet er revisjon av observerte data og her kom Nordbotten til å engasjere seg med stor innsats i automatisk revisjon ved hjelp av datateknologi, som omtalt nedenfor. Hans generelle ide om allokering av ressursinnsats i forhold til betydningen for forbedret kvalitet utgjorde en naturlig overbygning også for dette.

Da datateknologien kom til Norge

Ved begynnelsen av 1950-tallet eksisterte det bare en håndfull sentre med prototyper av datamaskiner, de fleste i USA. Omkring midten av 1950-tallet kom de første datamaskiner i produksjon, i ettertid kalt førstegenerasjonsmaskiner. Nordbotten hadde trolig alt som student lest noen av de mange mer eller mindre fantasifulle artikler om datamaskinenes muligheter og hvordan de ville påvirke samfunnsutviklingen.

Statistisk sentralbyrå hadde vært en pionerinstitusjon i Europa i å ta i bruk hullkortmaskiner i statistikkarbeidet og var fortsatt en stor bruker. Da Nordbotten begynte i Statistisk sentralbyrå i 1952 besto byråets datautstyr av en omfattende maskinpark av hullkortmaskiner. Det var ikke opplagt at byrået skulle melde seg på blant de første institusjonene i Norge til å anskaffe en av de mest moderne datamaskiner som var på markedet allerede på 1950-tallet. Men det ble resultatet da DEUCE Mark II ble installert i byråets lokaler og tatt i bruk i 1959. I veien som førte fram dit hadde Nordbotten spilt en sentral rolle.

En av byråets viktige oppgaver på 1950-tallet var å dekke behovet for data og beregninger i tilknytning til nasjonalbudsjettarbeidet. Med det detaljeringsnivå som reguleringer, skatter og subsidier ble anvendt på stilte det krav til detaljert statistikk som ble bygd ut med dette for øye. Nasjonalregnskapet omfattet fra starten av detaljerte kryssløpstabeller, inspirert av Wassily Leontiefs arbeid og med kryssløpsmodeller som siktemål. Problemet var at løsning av kryssløpsmodeller med 100 sektorer eller mer, det dreide seg primært om løsning av et lineært likningssystem, ikke lot seg løse i praksis med det regneverktøyet som forelå. Det var nær kontakt mellom Frisch og byrået. Frisch foreleste om kryssløp og satte i gang modellutvikling med data fra byrået. Det ble spekulert på om koeffisientmatriser kunne sendes til USA for å bli invertert.

Til USA

Det synes som om studier av mulighetene for å ta datamaskiner i bruk startet i byrået samtidig med at Nordbotten begynte der og trolig var han involvert fra et svært tidlig tidspunkt. Det var kjent at den viktigste amerikanske statistikkinstitusjon, Bureau of Census , i 1952 hadde fått en datamaskin for sine oppgaver. Dette var den første datamaskin for sivile formål. Allerede etter ett år i byrået ble Nordbotten sendt til USA finansiert av et utvekslingsstipend under Marshallplanen.

Formelt var det kanskje en studiereise, men i realiteten et oppdrag for byrået for å skaffe informasjon og kontakter på tre områder: kryssløpsanalyse, statistiske metoder og - datamaskiner. Reiseruten han la opp brakte ham både til Bureau of Census og til Bureau of Labor Statistics som hadde engasjert seg sterkt i kryssløpsanalyse allerede på slutten av krigen. Dessuten la han turen innom framtredende økonomer ved Harvard, MIT, Princeton og Cowles Commission i Chicago. Nordbottens reise var en av flere kontakter byrået hadde over Atlanterhavet i disse årene og impulsene fra USA fikk betydning på flere områder.

Ikke minst viktig var de tidlige sonderingene om datamaskiner på et tidspunkt da disse knapt nok var kommersielt tilgjengelige. Drøftingene i byrået gikk i retning av at det var svært interessant både for statistikk- og forskningsoppgaver å gå videre i å undersøke mulighetene for å kunne ta datamaskiner i bruk. Anskaffelse av en datamaskin ville uansett kreve en uttelling av svært store proporsjoner og ville forutsette godkjenning og tilslutning på høyt politisk nivå. Fra 1956 var Nordbotten ansvarlig for det forberedende arbeid med å tilrettelegge for innføring av datamaskiner i byrået. Dette omfattet bl.a. utredning av valgalternativene. Prosessen endte med at byrået fikk regjeringens tilslutning til å anskaffe den foreslåtte datamaskinen DEUCE produsert av English Electric . Bevilgningen ble gjort i et stortingsvedtak i mai 1958. Maskinen ble i de første årene delt med Norsk Regnesentral. Nordbotten ledet arbeidet med installering, programmering og drift av datamaskinene. Byrået var på dette området tidligere ute enn nær sagt alle andre statistikkbyråer i Europa.

Automatisk revisjon og imputering

DEUCE ble tatt i bruk for en rekke ulike oppgaver i statistikkproduksjonen. Blant de første oppgavene som maskinen ble anvendt på var også løsningen av en stor kryssløpsmodell som var tiltenkt å bli brukt i oppstillingen av nasjonalbudsjettet, i ettertid kjent som MODIS I. Det ble den første i en lang rekke modeller for analyse av norsk økonomi og en stamfar for dagens makroøkonomiske modellverktøy.

Nordbotten tok ikke videre del i arbeidet med store økonomiske modeller, men engasjerte seg desto sterkere i å anvende det nye datamaskinverktøyet for å styrke statistisk teknikk og metode. Nordbotten hadde ledet arbeidet med revisjon av tellingsskjemaene i bedriftstellingen for 1953 og erfaringene fra dette arbeidet var rimeligvis utgangspunktet for de ideer om automatisk og IT-støttet revisjon og imputering som han lanserte langt forut for sin tid. Han var den første som fremmet slike forslag internasjonalt. DEUCE ble den første eksperimentbase for å prøve ut ideene. Hans forslag til metoder for automatisk revisjon ble fulgt opp i mange statistikkbyråer og et omfattende internasjonalt samarbeid har funnet sted siden 1960-tallet. Det er kanskje litt beklemmende å erkjenne at innsatsen i byrået på dette feltet etter hvert dabbet av og den framskutte posisjonen gikk tapt mens mulighetene stadig utvidet seg. En nyorientering og gjeninnhenting av det tapte er imidlertid nå i gang i byrået.

Det arkivstatistiske system

Det er også ytterligere et område der Nordbottens innsats var særlig viktig og som i utgangspunktet var basert på et intimt samarbeid mellom datamaskinspesialister og statistikere. Perspektivene her var større og mer langsiktige. Stikkordet er det arkivstatistiske system . Da ideen først ble lansert kunne den sies å være et uttrykk for visjonen om framtidas brukerorienterte, universelle statistikksystem. Ideen om det arkivstatistiske system ble godt kjent etter en artikkel Odd Aukrust og Nordbotten skrev sammen i 1969, men ideen var Nordbottens og kan spores tilbake til hans innlegg på det nordiske statistikermøtet i 1960. Han definerte der et arkivstatistisk system som "en statistikkproduksjon hvor innsamling av grunnmateriale foregår kontinuerlig og uavhengig av de tradisjonelle statistiske fagområder og tellingstidspunkter, og hvor bearbeidingen av det arkiverte materiale foretas etter hvert som behovene oppstår og uavhengig av innsamlingen." I senere terminologi har 'registerbasert statistikk' blitt brukt som et uttrykk som, om det ikke er sammenfallende, dekker kjerne i Nordbottens idé som opprinnelig formulert.

Nordbottens innlegg inneholdt et vell av ideer om hvordan og hvorledes det arkivstatistiske system kunne realiseres, han avsluttet med at det like fullt var "uendelig mange interessante problemer jeg ikke har hatt anledning til å berøre". Et punkt han tok opp var konsekvenser for statistikkproduksjonens organisering, om dette varslet han at "slike systemer vil sette større krav til statistikernes matematiske skolering og analytiske evne". Dette var et punkt som ofte kom igjen i Nordbottens argumentasjon på alle de områder av statistikkvirksomhet han engasjerte seg i, en insistering på at det var behov for mer anvendelse av stringente statistiske metoder. I den nevnte artikkelen var diskusjonen av de visjonære ideene relativt sterkt bundet til den eksisterende teknologi. Noe annet var det vanskelig å basere seg på, men en stadig forbedring i effektivitet ble tatt for gitt. Nordbotten anførte at de maskiner Bureau of Census anvendte i 1960 var hele 20-30 ganger mer effektive enn den første maskinen fra 1952. I ettertid vet vi at dette var for ingenting å regne, den virkelige datarevolusjon i hastighet og kapasitet hadde knapt begynt.

Men evnen til å orientere seg i en slik situasjon av rask teknisk utvikling er av fundamental betydning. Det arkivstatistiske system var atskillig mer enn en visjon om hva som skulle komme. Det impliserte et arbeidsprogram for hva som var de umiddelbare arbeidsoppgaver i form av utvikling av en infrastruktur i form av permanente identifikasjonsnummer for bruk i registre. Den utviklingen var allerede i gang og Nordbotten ga viktige bidrag til utviklingen av administrative og statistiske basisregistre. En infrastruktur av basisregistre og unike og offisielle ID-nummer for bruk så vel i administrativ saksbehandling som i statistiske undersøkelser var kjernen i Nordbottens "arkivstatistiske system". I store trekk har det blitt hovedlinjen for utbygging av helhetlige og integrerte systemer for offisiell statistikk. De nordiske land hadde tett kontakt på det statistiske området og som følge av det en nokså likeartet utvikling. Stadig flere land har utviklet en infrastruktur for registerbasert statistikk og fulgt i samme spor, noen raskere enn andre. Det kan neppe herske tvil om at på 1960-tallet var Nordbotten den drivende kraft og idéskaper i Norden for utviklingen av registerbasert statistikk med impulser også ut til et videre internasjonalt nedslagsfelt.

Sosiodemografisk forskning

Mens byråets forskning i de første tiårene etter krigen i betydelig grad var innrettet mot de økonomiske problemstillingene knyttet til gjenreising, stabilisering og vekst gjennom arbeidet med nasjonalregnskap og makroøkonomiske modeller, ble sosiodemografisk forskning etter hvert også et viktig forskningsområde. I oppstarten av dette spilte Nordbotten en viktig rolle. Gruppe for personmodeller ble opprettet i 1967 under Nordbottens ledelse og etter få år utvidet og omdøpt til Sosiodemografisk forskningsgruppe. I 1972 kort etter at Nordbotten sluttet hadde Sosiodemografisk forskningsgruppe 12 medarbeidere. Også byråets direktør, Petter Jakob Bjerve, var en aktiv pådriver i satsingen på sosiodemografisk statistikk og analyse.

Nordbottens sentrale rolle i utviklingen av personmodeller og sosiodemografisk forskning hang sammen med hans interesse for statistiske metoder for prognosemodeller og med hans engasjement i det arkivstatistiske system. En hovedlinje i det sosiodemografiske arbeidet var å basere analysemodeller og prognosemodeller på individdata, dvs. longitudinelle data der personer kan følges over tid. Dette kalte på arkivstatistikk. Mens arkivstatistikken startet opp mens Nordbotten var i byrået kan i dag grunndata for personer i Norge følges over en periode på 50 år. En grunnstein i dette arbeidet var Det sentrale personregister som kom i drift i 1964. Svein Nordbotten var en drivende kraft i planleggingen av registerbaserte individdata om utdanning og arbeidskraft og tok aktiv del i tidlige personmodellanalyser.

Initiativtaker og produktiv publiserer

Nordbotten var initiativtaker også til andre utviklingsprosjekter mens han var i byrået. Han var svært aktiv i nordiske og internasjonale møter og utarbeidet flere håndbøker for FNs statistiske kontor. Han var også konsulent for statistiske byråer i andre land. Som nevnt innledningsvis, hadde Nordbotten også stor kapasitet og evne når det gjaldt å publisere og etterlot seg derved også tydelige spor. Han var den av byråets ansatte som publiserte mest artikler i den tid han var i byrået, mange av dem i framtredende internasjonale og nordiske tidsskrifter. Flere av artiklene gir statusoversikter over de områder han arbeidet på. Dette vil være av stor betydning for senere historieskriving.

Etter 19 år i byrået ble altså Nordbotten professor i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1972. Kompetanse som professor i informasjonsvitenskap bygde på hans arbeider i direkte tilknytning til arbeidet i byrået og andre forskningsarbeider han utførte når han arbeidet der. Han fikk stillingen i sterk konkurranse idet komiteen som bedømte søkerne, innstilte Nordbotten foran Kristen Nygård som var internasjonalt svært anerkjent for utviklingen av dataspråket SIMULA. Nordbotten hadde tre års permisjon fra professoratet i årene 1979 - 1982, da han var direktør for det statistiske kontor i FN.

Da Bjerve gikk av ved fylte 67 år i 1980 (etter 31 år som direktør) søkte Nordbotten stillingen som direktør i konkurranse med Arne Øien, som da var økonomisk rådgiver i Finansdepartementet, og Juul Bjerke, daværende fagdirektør. Valget mellom disse kan neppe ha vært opplagt for Finansdepartementet, som innstilte for avgjørelse i regjeringen. Nordbotten hadde på dette tidspunktet kvalifikasjoner som ville gjort ham til en sterk kandidat til å lede et statistisk byrå. Valget falt som kjent ut til fordel for Øien.

Svein Nordbotten har vært aktiv også etter at han gikk av for aldersgrensen i 1998. Han har vært konsulent for flere statistikkbyråer, bl. a. Statistisk sentralbyrå og Statistiska Centralbyrån. Så sent som i oktober 2008 hadde Nordbotten, på konferansen til International Association for Official Statistics i Shanghai, en plenumspresentasjon om Use of administrative data , in the past , present and future .