Bruk av SSBs tall til faktasjekking

Et nylig eksempel er faktisk.no, som kommer skjevt ut når de bruker i og for seg korrekte tall fra oss til å konkludere med at Siv Jensen tar «helt feil» når hun sier at, «Den største veksten – etter at vi har tapt 50 000 arbeidsplasser i oljerelatert industri – har kommet i privat næringsliv.»

Det stemmer, som faktisk.no skriver, at vi har beregnet en nedgang i sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen fra 2013 til 2016 til om lag 50 000. Dette er en regneøvelse der vi har benyttet en modell med sterke forutsetninger til å beregne reduksjonen i sysselsetting i noen næringer som følge av nedgangen i petroleumsnæringen. Tall fra denne typen modellberegninger er ikke mulig å observere direkte. Beregningen innebærer ikke nødvendigvis at 50 000 arbeidsplasser har falt bort, da noen av disse 50 000 kan ha forblitt sysselsatt dersom de har fått oppdrag knyttet til andre næringer enn petroleumsnæringen. Det kan likevel hevdes at man opprettholder eller sågar skaper arbeidsplasser når man erstatter frafall av oppdrag for petroleumsvirksomheten med oppdrag for andre næringer.

Det stemmer også, som faktisk.no skriver, at vår statistikk viser en nettoøkning i all sysselsettingen i Norge fra 2013 til 2016, som er på 46 000 (vi reviderer rutinemessig disse tallene, og det var derfor ikke feil å bruke, slik faktisk.no gjorde, 34 000).

Forutsatt at det ble 50 000 færre sysselsatte som følge av endringen i petroleumsnæringen, så må det ha blitt skapt sysselsetting for minst 96 000 personer for at nettoøkningen skal kunne bli 46 000. Siden vår statistikk viser at nettoøkningen i sysselsettingen i offentlig forvaltning var på om lag 29 000 personer, kan man da konkludere slik Siv Jensen gjør med at den største veksten i sysselsetting (96 000 - 29 000 = 67 000) har kommet i privat sektor.

Det er likevel mer som kan sies om resonnementet. For det første forutsetter det at det faktisk ble 50 000 færre sysselsatte som følge av redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen. Tallet stammer fra en modellberegning og er ikke statistikk, og påliteligheten til tallet er dermed av en helt annen karakter enn statistikken fordi det bygger på en rekke forutsetninger som vanskelig lar seg teste empirisk.

For det andre synes resonnementet å bygge på en forestilling om at reduksjonen på 50 000 ikke kunne vært påvirket av myndighetene. Hvis regjeringen skal ta æren for at det er skapt minst 96 000 arbeidsplasser i perioden, så kan man vel også argumentere for at de iallfall i noen grad skulle kunne lastes for de 50 000 som kan ha blitt borte.

For det tredje er det hele tiden store utskiftinger i arbeidsstokken, både i privat sektor og i offentlig forvaltning. Offentlig forvaltning har om lag 1/3 del av landets samlede sysselsetting, og selv om det har vært en nettoøkning i antall sysselsatte i offentlig forvaltning, er det grunn til å tro at bruttofrafallet har vært betydelig. Et anslag på dette frafallet, samt slikt frafall i hele privat sektor, må til for å svare på spørsmålet om bruttoøkningen i sysselsettingen har vært størst i offentlig eller privat sektor.

For det fjerde vil vel mange være mest opptatt av nettoendringen i sysselsettingen, ikke ulike bruttotall, hvis man skal forsøke å oppsummere den totale utviklingen i sysselsettingen over en periode. En fordel med nettoendringen er at vi har metodisk veletablert statistikk for utviklingen over tid. Slik statistikk fra nasjonalregnskapet viser at sysselsettingen økte med om lag 46 000 personer totalt fra 2013-2016. I følge den samme statistikken var veksten i offentlig forvaltning på om lag 29 000 personer, mens den var på om lag 17 000 personer i privat sektor.

Til sist er kanskje ikke antall sysselsatte alltid det mest sentrale målet på utviklingen i norsk økonomi. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er sysselsatt, er viktig for mange spørsmål, og ofte trekkes også arbeidsledigheten fram.

Eksempelet viser at faktasjekkerne har en vanskelig jobb. Hvis det brukes feil tall, kan jobben være grei nok. Men oftest brukes tall feil. Eller litt feil. Eller på en måte som skaper et feilaktig bilde. Da kreves dyp innsikt i datagrunnlaget, metodene og fagfeltet for å forstå og beskrive hva tallene egentlig forteller.