SSBs historie 1919-1945

Statistikken sentraliseres

Statens forenklings- og sparekomité tilrådde i 1923 at alle offisielle statistikker som ikke av administrative årsaker måtte utarbeides av vedkommende fagorgan, burde sentraliseres i Statistisk sentralbyrå. Året etter ble det fattet et vedtak av stor prinsipiell betydning for arbeidet med utviklingen av et nasjonalt statistisk system. For å sikre en sterkere koordinering av statistikkproduksjonen ble det da avgjort at Statistisk sentralbyrå skulle bestemme utformingen av all statistikk som ble publisert i serien Norges Offisielle Statistikk (NOS). Dette gjaldt også den statistikken som fremdeles ble utarbeidet utenfor Statistisk sentralbyrå.

Sentraliseringen møtte motstand. Blant annet tok generalsekretæren i Den norske legeforening, Rasmus Hansson, kraftig til motmæle i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening og kalte overflytingen av helsestatistikken et «attentat paa vore medicinalberetninger».

UNECE/CES

I mellomkrigstiden ble det under Nasjonenes Forbund opprettet en statistisk ekspertkomité som blant annet utarbeidet forslag til statistiske klassifikasjonssystemer. I 1947 ble FNs Economic Commission for Europe (UNECE) opprettet med sete i Geneve. Viktige arbeidsområder var blant annet harmonisering og standardisering av statistikk i Europa. Conference of European Statisticians (CES) ble etablert i 1952, og de viktigste oppgavene var å koordinere det statistiske arbeidet i de områdene som hører inn under UNECEs ansvarsområde, og identifisere, presentere og diskutere særlig viktige og interessante områder.

Krigsårene

Krigsårene beskrives vanligvis som en passiv tid for SSB. Administrativt fortsatte det meste som før. Okkupasjonsmakten blandet seg ikke inn i daglig drift. I oktober 1944 ble direktør Gunnar Jahn arrestert og senere avsatt, men den nye direktøren som ble tilsatt overtok ikke stillingen. I disse årene ble det ikke satt i gang ny statistikk. Folketellingen i 1940 ble sløyfet, og arbeidet med ordinær statistikk ble også svært forsinket.

Samtidig tok SSB på eget initiativ opp noen oppgaver med tanke på etterkrigsperioden. Allerede fra 1940 ble det samlet inn oppgaver over de direkte krigsskadene. Det ble også arbeidet med teoretiske opplegg og praktisk gjennomføring av beregninger over nasjonalinntekten i årene 1935 til 1943. I forbindelse med nasjonalinntektsberegningene ble det foretatt en undersøkelse over kapitalreduksjonen i Norge under krigen og en over okkupasjonskostnadene. Bakgrunnen for disse undersøkelsene var at «minister» Prytz som satt i Finansdepartementet henvendte seg til SSBs direktør med anmodning om å sette i gang undersøkelser over hvor mye den tyske okkupasjonen kostet Norge (publisert i 1945 som Hva krigen kostet Norge: Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve). Meningen var at dette skulle bli et statistisk grunnlag for norske erstatningskrav mot Storbritannia når krigen var over. Etter krigen ble imidlertid resultatene lagt fram av de norske representantene ved den Interallierte erstatningskonferansen i Paris høsten 1945, som grunnlag for det norske erstatningskravet overfor Tyskland.

Under Wannsee-konferansen utenfor Berlin i 1942, da den endelige utslettelsen av de europeiske jødene ble planlagt, ble det lagt fram en tabell som viste medlemmer i mosaiske trossamfunn i Europa med tall fra de forskjellige landenes offisielle statistikk. Det ble oppgitt at det fantes 1 300 norske jøder, et tall som var hentet fra folketellingen i 1930. Les mer om statistikkens rolle i utryddelsen av jødene under 2. verdenskrig.