SSBs historie 1876-1918
Forhistorien
I 1797 ble det opprettet et felles dansk/norsk tabellkontor. Få år etter 1814 ble det tatt initiativ til en samlet, sammenhengende statistisk framstilling av de befolkningsmessige, næringsmessige og økonomiske forhold i Norge. Dette førte til Jens Krafts seks binds statistiske beskrivelse av kongeriket Norge som kom ut i perioden 1820 til 1835. I 1827 ble det besluttet at amtmennene til bestemte tider skulle sende inn beretninger om de økonomiske forholdene i amtene. Alt fra 1837 begynte man regelmessig offentliggjøring av statistiske tabeller for kongeriket.
Anders Nicolai Kiær
En av dem som forstod betydningen av å ha et koordinert statistisk system, var A. N. Kiær. Han ble fra 1861 knyttet til Tabellkontoret, som lå under Departementet for det Indre. Samme år ble det besluttet at all offisiell statistikk skulle samles og utgis i en serie publikasjoner med ensartet form og utstyr; Norges Officielle Statistik. Kiær tok initiativ til at Det statistiske Centralbureau ble grunnlagt i 1876 som selvstendig institusjon, og ble dets første sjef, en stilling han hadde til 1913. Kiær er også kjent som metodestatistiker, og han presenterte sine tanker om utvalgsundersøkelser første gang på møtet i Det internasjonale statistiske institutt (ISI) i Bern i 1895. Der møtte han betydelig motstand mot tanken om at kun et utvalg av personer kan utnyttes til å gi et korrekt bilde av hele befolkningen.
Nordisk statistisk samarbeide
Norge, Sverige og Danmark begynte et formalisert samarbeid på statistikkområdet i 1889, da Anders Nicolai Kiær inviterte sine sjefstatistikerkollegaer til Kristiania. Formålet var å "fremme en større Ensartethed mellom de officielle statistiske Publikationer i de tre nordiske Riger", og tema for det første møtet var folketellingene og handelsstatistikken. Seinere ble Finland, Island og Færøyene inkludert i samarbeidet og andre ansatte begynte å delta på møtene. Samarbeidet ble også utvidet til å gjelde andre fagområder, metodespørsmål, tekniske oppgaver, organisasjonsspørsmål, personalpolitikk, utdanning etc. De nordiske statistikermøtene arrangeres hvert tredje år og vertsoppgavene går på rundgang mellom de nordiske landene.
Folketellinger
Den første folketellingen i Norge ble holdt i 1769, men allerede i årene 1664-1666 ble det holdt en telling av alle menn i bygdene, unntatt i Finnmark. En lignende telling ble holdt i 1701. Regelmessige folketellinger fikk vi først fra 1801. Denne tellingen ble etterfulgt av en ny i 1815. Deretter fulgte en telling hvert tiende år til og med 1875. For å komme i takt med tellingene i andre land, ble neste folketelling gjennomført i 1890, og siden den gang har det vært tellinger hvert tiende år (unntatt i 1940).
Folke- og boligtellingen 2001 er den foreløpig siste folketellingen i Norge. Denne tellingen var egentlig bare en boligtelling; befolkningsopplysningene ble hentet fra folkeregisteret. Et hovedmål med tellingen var å oppdatere registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB-registeret) slik at det i fremtiden blir mulig å lage statistikk direkte fra registeret.
Hullkortmaskiner
I 1894 ble for første gang en hullkortmaskin benyttet i statistikkproduksjonen, og Norge var blant de første landene, i Verden som tok i bruk slike Hollerith-maskiner, etter USA, Canada og Østerrike. Denne automatiseringen av tabuleringen av befolkningsstatistikk ble en stor suksess i folketellingen 1900.
Statistikkloven 1907
Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistik, gav hjemmel for at det kunne hentes inn oppgaver for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo fast at oppgavene ikke kunne brukes til andre formål enn til statistikkproduksjon og ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at de kunne skade den enkelte oppgavegiver. Norge var et av de første landene i verden som fikk en egen statistikklov. Loven gjaldt helt til ny statistikklov kom i 1989.
Statistisk årbok
Den første Statistisk Aarbog for Kongeriget Norge har årsangivelsen 1880, men kom ikke ut før i 1881. Men allerede to år tidligere - i 1879 - kom den franske utgaven: Annuaire Statistique de la Norvège. Dette var sannsynligvis uttrykk for at man prioriterte de utenlandske brukerne, at det internasjonale statistiske samarbeidet stod sterkt og at fransk var det internasjonale statistikkspråket. Den første årboka inneholdt 85 tabeller og 120 sider.
I årene 1943-44 kom det ikke noen årbok, fordi tyskerne forlangte at den franske teksten skulle byttes med tysk. "Dette ville Byrået ikke medvirke til, og utarbeidelsen av årboka ble derfor sabotert" heter det i forordet til 1945-utgaven, som derfor ble ekstra omfangsrik.