Utvikling i inntektsulikhet

Et bærende element i den opprinnelige bærekraftdefinisjonen var solidaritet og fordeling innenfor generasjonene. Dette gjaldt først og fremst fordeling mellom rike og fattige land, men ut fra prinsippet om at utvikling skal komme alle til gode, har dette gyldighet også innenfor enkeltland.

Svingninger i Gini-koeffisienten etter årtusenskiftet

To ulike mål er brukt for å illustrere utviklingen i den relative inntektsforskjellen mellom husholdningene: Gini-koeffisienten og P90/P10-forholdet .

Ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, var noe større i 2012 enn i 1986. I perioden sett under ett økte den med knapt 19 prosent, fra 0,21 til 0,25. Fram til 2000 økte ulikheten relativt jevnt fra 0,21 til 0,24. Perioden 2000-2012 er imidlertid preget av store svingninger i inntektsforskjellene, der blant annet utviklingen i kapitalinntektene har hatt stor betydning. I årene 2002-2005 økte forskjellene til dels betydelig som følge av en sterk økning i utbetalinger av aksjeutbytte og aksjegevinster.

Forandrede skatteregler har påvirket inntektsforskjellene

Det aller meste av aksjeutbyttene i Norge tilfaller husholdningene i den aller øverste delen av inntektsfordelingen. I 2005 mottok for eksempel den rikeste prosenten av husholdningene hele 80 prosent av alt aksjeutbytte. Ulikheten ble ytterligere forsterket ved at aksjeutbytte til og med inntektsåret 2005 i praksis var skattefritt for personlige skatteytere. Målt ved Gini-koeffisienten var for eksempel inntektsforskjellene 56 prosent høyere i 2005 enn i 1986.

Fra 2005 til 2006 falt ulikheten betydelig. De nye skattereglene for inntektsåret 2006 gjorde det mindre gunstig å ta ut utbytte, med den følge at utbyttene ble kraftig redusert, og at den observerte fordelingen dermed ble jevnere. Gini-koeffisienten falt da fra 0,33 i 2005 til 0,24 i 2006, om lag på samme nivå som på 1990-tallet. Etter 2006 har inntektsfordelingen endret seg lite.

Den andre indikatoren – P90/P10 – viser en mindre endring. Dette målet påvirkes i mindre grad av ekstremverdier i begge ender av fordelingen. I 2012 hadde en person med høyere husholdningsinntekt enn 90 prosent av befolkningen (P90) omtrent 2,9 ganger høyere inntekt enn en person som hadde lavere husholdningsinntekt enn 90 prosent av befolkningen (P10). Indikatoren har endret seg relativt lite siden 1986, men en jevn endring fra 2,6 til 2,9 har funnet sted.

Mindre inntektsforskjeller i Norge enn i andre land

Inntektsforskjellene innad i Norge er lave både sammenlignet med andre europeiske land og i global sammenheng. Blant OECD-landene var ulikheten i 2010 minst i Slovenia, Norge og Danmark. Disse landene hadde en Gini-koeffisient – slik OECD måler den – på om lag 0,25. Inntektsforskjellene er noe større i Finland (0,26) og Sverige (0,27). Den høyeste ulikheten innen OECD finner en i USA (0,38), Mexico (0,47) og Chile (0,50).