181099
181099
friartikkel
2014-06-11T10:00:00.000Z
no

Indikatorer for bærekraftig utvikling, 2014

Naturindeks. Landøkosystemer og ferskvann

Publisert:

Naturindekser som er beregnet for fem landøkosystemer i 2013, viser små endringer siden tilsvarende beregning fra 2010. Endringene er mindre enn måleusikkerheten. I perioden fra 1990 sett under ett har det vært en negativ utvikling for økosystemene våtmarker og åpent lavland.

Arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og overbeskatning er hovedtruslene mot naturmangfoldet. Naturindeks for Norge er utviklet som et viktig redskap for å følge den langsiktige utviklingen i det biologiske mangfoldet i økosystemene.

Naturindeks. Utvikling for landøkosystemene fra 1990 til 2013 (95 prosent konfidensintervall)

Indikatorene i naturindeksen er revidert

Naturindeks for landøkosystemene er delt inn i fjell, myr-kilde-flommark, skog, åpent lavland og ferskvann. Til sammen inngår det nå 204 indikatorer i datagrunnlaget for disse indeksene. I forbindelse med beregning av Naturindeks for 2013 er det gjort en gjennomgang av kunnskapsstatus for de fleste av fugle-indikatorene som inngår i naturindeksen for ferskvann og landøkosystemene. Indikatorene er revidert, noen er tatt ut av datagrunnlaget, og andre er tatt inn. Det er etter revisjonen beregnet nye indeksverdier også bakover i tid.

Negativ utvikling for våtmarker og åpent lavland siden 1990

Indeksene for myr-kilde-flommark og åpent lavland har hatt en negativ utvikling gjennom perioden fra 1990 til 2013. For åpent lavland skyldes utviklingen i stor grad gjengroing som følge av opphør av beite og slått i utmark. Presset på arealer til næringsformål, infrastruktur og boligformål i lavlandet er stadig økende, noe som utgjør en trussel mot gjenværende våtmarksarealer.

Indeksene for skog og ferskvann har vært stabile, mens indeksen for fjell viser både ned- og oppganger i løpet av denne perioden.

Små endringer siden 2010

For perioden fra 2010 til 2013 viser naturindeksen kun små endringer i alle de fem landøkosystemene. Disse endringene er også alle mindre enn konfidensintervallene , som uttrykker måleusikkerheten.

Kontakt