Irreversibel avgang av produktivt areal

Med en stadig stigende befolkningsmengde i verden og økende uttak av naturressurser blir god arealforvaltning en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig utvikling. Selv om Norge har stort areal i forhold til befolkningsmengden, er presset på arealressursene stort. Dette gjelder særlig i de tettest bebygde områdene. Presset mot de biologisk produktive arealene kommer særlig fra byggevirksomhet; hus, veganlegg og andre infrastrukturtiltak.

Det finnes foreløpig ikke eksakt informasjon om omfanget av irreversibel avgang av alle typer biologisk produktivt areal på nasjonalt nivå. Det biologisk produktive arealet omfatter mer enn dyrket og dyrkbar jord, som er det vi i dag har nasjonale tall for.

Over 300 km2 dyrket jord er omdisponert

Avgang av dyrket og dyrkbar mark medfører tap av biologisk produksjon i de områdene i landet som er mest produktive. Det er også i slike områder at utbyggingspresset er sterkt. I alt er det rapportert en samlet godkjent irreversibel omdisponering av 337 km2 dyrket jord etter plan- og bygningsloven og jordloven i Norge fra 1976 til 2013. Dette tilsvarer omtrent det samlede tettstedsarealet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes. Omdisponeringen av dyrkbar mark er noe lavere, 246 km2. I gjennomsnitt ble det i perioden 1976-2013 omdisponert 15,3 km2 dyrket og dyrkbar jord i alt per år.

Mer pålitelige tall fra og med 2007

En stor del av den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006, skyldes med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. For årene fra og med 2007 vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen.

Nydyrking kan kompensere

Nydyrking har bidratt til å balansere avgangen av jordbruksareal i landet sett under ett. Jordbruksarealet i drift økte i perioden 1976-2000. Etter dette har det bare vært små endringer i totalt jordbruksareal, men siden 2002 har vi sett en viss nedgang i arealet av fulldyrket jord. Arealet av godkjent nydyrket areal var om lag 14 km2 i 2013. I perioden 2005-2013 var nydyrkingen 16 prosent høyere enn registrert omdisponering av dyrket og dyrkbar mark.