Indikatorer for bærekraftig utvikling, 2014
Import fra MUL og utviklingsland totalt og som andel av samlet norsk import
Publisert:
Handel er sentralt for utviklingslandenes økonomiske utvikling. Norge importerte for 96,7 milliarder kroner fra utviklingsland i 2013. Importen økte med nesten 5 prosent fra 2012. Importen fra Kina økte med 3 prosent og endte på 48,4 milliarder.
Et tiltak for å bidra til økonomisk utvikling, er å gi utviklingsland anledning til å selge sine varer og tjenester på det internasjonale markedet. Rettferdige handelsregler som kan fremme eksportmuligheter og økonomisk vekst i utviklingslandene, står sentralt i arbeidet med å redusere fattigdom og slik bidra til en bærekraftig utvikling.
Importen fra utviklingsland øker
Siden 2002 har alle varer med opprinnelse i de minst utviklede landene ( MUL ) kunnet importeres toll- og kvotefritt til Norge. I tillegg til MUL, er en rekke andre utviklingsland gitt ensidig preferansetollbehandling . Den samlede importen fra utviklingsland har steget jevnt, både i verdi og som andel av samlet norsk import i hele perioden. Dette skyldes hovedsakelig økt import fra Kina.
Importen fra utviklingslandene i 2013 endte på 96,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 4,9 prosent fra året før. Andelen av importen som kom fra utviklingsland, var 18,3 prosent – marginalt opp fra 18,2 prosent i 2012. Kinas andel av totalimporten var på samme nivå som i 2012: i overkant av 9 prosent. Veksten i importen fra utviklingsland var bare 0,9 prosent høyere enn den totale importveksten på 4,0 prosent.
Importen fra MUL-land var på over 5,2 milliarder kroner i 2013, som er en fordobling fra 2012. Hovedårsaken til dette er å finne i det som i de senere årene ofte har påvirket nivået på totalimporten fra minst utviklede land: import av råolje fra Ekvatorial-Guinea. Verdien var høy i 2013 – hele 3,4 milliarder kroner.
Økt import fra Bangladesh og Vietnam
MUL-importen økte også fra Bangladesh. Veksten var på 25,7 prosent og importen endte på i underkant av 1,2 milliarder kroner. Importverdien av klær fra Bangladesh utgjorde 1 milliard kroner i 2013, og dette landets andel av den totale norske klesimporten økte fra 5,4 til 6,1 prosent.
Importveksten fra de andre utviklingslandene var lav, 1,9 milliarder, eller 2,1 prosent. Det var litt ulik utvikling for de landene vi importerer mest fra. Importen fra Kina økte med 3 prosent og endte på 48,4 milliarder. Importen fra India endte på 2,8 milliarder kroner i 2013, lavere enn i de to foregående årene. Årsaken er at Norge importerte skip fra India i 2011 og 2012, men ingen i 2013. Det var altså ikke en generell nedgang i importen fra India. Import av skip påvirket også importøkningen på hele 26,6 prosent fra Tyrkia, men det var også vekst i importen av biler og klær fra Tyrkia sammenlignet med 2012. Importen fra Vietnam steg med 4,4 prosent og endte på 2,4 milliarder kroner. Importen av klær og sko fra dette landet økte til 930 millioner, opp 28,7 prosent i forhold til 2012.
Mindre import fra Brasil og Sør-Afrika
Importen fra Brasil sank for første gang siden 2009. Nedgangen var på 8,1 prosent, og importen endte på 7,7 milliarder kroner i 2013. Her var det nedgang i importen av malmer og oljefrø. Importen fra Sør-Afrika gikk ned for andre år på rad. Den endte på 2,0 milliarder i 2013, en nedgang på 21,7 prosent. Redusert import av malmer og metaller bidro her.
EU har høy importandel fra utviklingsland
Tall fra Eurostat viser at EUs importandel fra utviklingsland totalt er høy, 47,5 prosent i 2013, mot Norges 18,3 prosent. EUs importandel fra MUL-land var derimot mye lavere; 2,2 prosent, men allikevel høyere en Norges nivå på 1 prosent.
Den store forskjellen i importandel fra utviklingsland kan forklares på flere måter – ikke bare med handelspolitikk. Blant annet har noen EU-land av historiske grunner høy importandel fra tidligere koloniland. Geografisk avstand påvirker også forskjellene noe, land som ligger nærmere hverandre geografisk tenderer til å handle mer med hverandre. Næringsstruktur påvirker også handelen – en illustrasjon er at Norge hadde mye høyere u-landsandel så lenge vi ikke hadde stor oljeproduksjon selv.
Kontakt
-
Frode Brunvoll
-
Kristine Erlandsen Kolshus
-
SSBs informasjonstjeneste