After the evaluation of the 2006 tax reform – missing pieces, unresolved issues and reassessments

Prosjektdetaljer

Prosjektleder

Thor Olav Thoresen

Oppdragsgiver

Norges forskningsråd

Prosjektstatus

Pågår

Forskningsfelt

• Skatt

Om prosjektet

Etter arbeidet med evalueringen av skattereformen i 2006 (se egen prosjektside), gjensto noen ubesvarte spørsmål. Dette prosjektet forsøker å følge opp evalueringen ved å se nærmere på spørsmålet om skattesystemet som automatisk stabilisator ble svekket etter 2006-reformen, og på skattleggingen av formue.

I ett delprosjekt analyseres det om skattereformen i 2006 førte til at skattesystemet virker mer eller mindre stabiliserende på økonomiske konjunkturer. Et progressivt inntektskattesystem virker som sosial forsikring mot sjokk i individuell inntekt. Derfor vil en skattereform som senker marginalskatten på inntekt normalt sett øke volatiliteten i inntekt etter skatt. Hvis konsumentene ikke er i stand til å glatte konsumet (på grunn av kredittbeskrankninger eller av andre grunner) vil inntektssvingningene slå ut i konsumet. Siden vi antar at konsumentene ønsker et jevnest mulig konsum over tid vil dette gi negative velferdsvirkninger for konsumentene.

I et annet delprosjekt undersøkes fordelingseffekter av ulike måter å beskatte bolig på. Fordelsbeskatningen ble fjernet i 2005, og ingen nye skatter erstattet den. Dette prosjektet skal undersøke kostnaden av dagens boligbeskatning sammenlignet med et forslag om at boliginntekt på 5 prosent av likningsverdi beskattes, samtidig som likningsverdi økes, og boligskatt som tilsvarer beskatning av annen type kapital. I tillegg er det av interesse å se på hvordan boligbeskatning påvirker for eksempel inntektsfordelingen etter skatt mellom inntekts- og aldersgrupper.

For å kunne analysere formuesskattens virkninger er det nødvendig å se både på skattlegging av formue når den opptjenes (kapitalskatt), når den overføres (arveavgift), og i seg selv (vanlig formuesskatt). Videre er det nødvendig å se på en persons inntekt og formue over et lengre perspektiv enn bare ved årlige likningsdata. I dette prosjektet vil vi derfor kombinere lange paneler med informasjon om inntekt og formue for å kunne beregne personers inntekt og formue over livsløpet. Med et slik sett av omfattende mål på livsløpsinntekt, livsløpsformue og forventet arv har vi bedre muligheter til å analysere fordelingsmessige effekter av endringer i formuesbeskatningen enn ved analyser på årlige tverrsnitt.