206639
206639
forskning
2014-11-18T12:33:00.000Z
no

Prosjekt

Evaluering av pensjonsreformen – Økonomisk og sosial bærekraft

Målet med prosjektet er å analysere i hvilken grad den nye pensjonsreformen er økonomisk og sosialt bærekraftig, det vil si at den møter behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner.

Prosjektdetaljer

Prosjektleder
Nils Martin Stølen
Samarbeidspartnere

Frisch-senteret

Oppdragsgiver

Arbeids- og sosialdepartementet via Norges forskningsråd

Prosjektperiode
2012-2017
Prosjektstatus
Pågår
Forskningsfelt

Om prosjektet

Pensjonsreformen ble innført 1. januar 2011, og Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å lede arbeidet med å vurdere om en gjennom dette når følgende mål:

  • Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem
  • Legge til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon
  • Motivere til arbeid
  • God fordelings- og likestillingsprofil
  • Enkle hovedprinsipper og god informasjon

Evalueringen skal gjennomføres i årene 2011 til 2018, og skal i tillegg til å belyse temaene ovenfor, bygge opp forskningsbasert kompetanse på feltet. På Forskningsrådets sider kan du lese mer om evalueringen av pensjonsreformen.

Formål med prosjektet

Formålet med Statistisk sentralbyrås prosjekt er å analysere i hvilken grad pensjonsreformen bidrar til å oppfylle målet om økonomisk og sosial bærekraft. Prosjektet skal belyse

  • Direkte effekter på offentlige pensjonsutgifter
  • Makroøkonomiske effekter
  • Fordelingsmessige effekter
  • Sammenligne med lignende reformer i andre land

Prosjektet startet høsten 2012 og avsluttes våren 2017.

Framdriftsplan

Arbeidet gjennomføres i stor grad ved videreutvikling og bruk av demografiske og økonomiske modeller. Etter noe videreutvikling av modellene i 2012 og 2013 ble de første resultatene for direkte effekter på offentlige pensjonsutgifter, samt makroøkonomiske effekter, presentert på nasjonale forskerseminarer og brukerseminarer rundt årsskiftet 2013-14. Ytterligere oppdateringer og forbedringer av modellsystemene er utført i 2014. En artikkel som dokumenterer betydningen av dette for de direkte effektene på offentlige pensjonsutgifter publiseres ved utgangen av 2014, og det samme gjelder et forskningspaper som dokumenterer de makroøkonomiske effektene. En mer detaljert rapport som dokumenterer de direkte effektene på offentlige pensjonsutgifter og følsomheten for ulike forutsetninger skal etter planen publiseres våren 2015.

De første resultatene fra analysene av fordelingseffekter av pensjonsreformen mellom ulike generasjoner ble presentert på en formidlingskonferanse i januar 2014 og på internasjonale forskerseminarer. Dette arbeidet forbedres til et forskningspaper med ferdigstilling våren 2015.

Finansieringen fra Forskningsrådet har støttet opp om ferdigstilling av en doktorgrad om makroøkonomiske konsekvenser av pensjonsreformen ved hjelp av en modell med overlappende generasjoner. Kandidaten disputerer i februar 2015.

Analysene av makroøkonomiske analyser og fordelingseffekter fortsetter i 2015 og 2016. Mot slutten av 2016 gjennomføres en oppdatert makroøkonomisk analyse der blant annet effektene fra et parallelt prosjekt ved Frisch-senteret om adferdseffekter av pensjonsreformen innarbeides.

Resultater

De første resultatene fra de makroøkonomiske analysene viser at pensjonsreformen på lengre sikt gir en betydelig forbedring av statsfinansene og en klart høyere arbeidsstyrke sammenlignet med en videreføring av det gamle systemet.

Fordelingsanalysene over livsløpet for ulike generasjoner viser at de fødselskullene som etablerte det gamle systemet med løpende finansiering i 1967, tjente på det, mens senere generasjoner må betale. Målt ved netto neddiskonterte bidrag og mottak av ytelser over livsløpet, er det spesielt fødselskullene født mellom 1950 og 1975 som er mest rammet av innstrammingene som følge av pensjonsreformen. Fødselskull født etter 2000 tjener på reformen.

Presentasjoner

Stølen, N.M.: Norwegian pension reform: Fiscal and social sustainability. Norges forskningsråd – Møte i brukerrådet for evaluering av pensjonsreformen, Oslo, 29. oktober 2014.

Fredriksen, D. og N.M. Stølen: Fordelingsmessige konsekvenser av pensjonsreformen mellom ulike generasjoner. Pensjonskontoret, KS, 23. september 2014.

Fredriksen, D. and N.M. Stølen: Life time pension benefits versus life time contributions. IIPF, Lugano, Switzerland, August 20-23, 2014.

Fredriksen, D., E. Holmøy, B. Strøm og N.M. Stølen: Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Stockholm, januar 2014.

Fredriksen, D., E. Holmøy, B. Strøm og N.M. Stølen: Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Norges forskningsråd, formidlingskonferansen, 21. januar 2014

Fredriksen, D. og N.M. Stølen: Hva er de fordelingsmessige konsekvensene av pensjonsreformen mellom ulike generasjoner? Norges forskningsråd, Formidlingskonferansen, 21. januar 2014.

Fredriksen, D. and N.M. Stølen: Life time pension benefits versus life time contributions. The 36th Meeting of the Norwegian Association for Economists, BI Norwegian Business School, 6-7 January 2014.

Fredriksen, D. and N.M. Stølen: Life time pension benefits versus life time contributions. 4th General Conference of the International Microsimulation Association, Canberra 11-13 December 2013.

Fredriksen, D., E. Holmøy, B. Strøm og N.M. Stølen: Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål? Trygdeforskningsseminaret, Oslo, 2-3 desember 2013.

Publisert forskning

Kontakt