115661
115661
forskning
2013-05-28T10:50:00.000Z
no

Prosjekt

En modell for uregistrert handel – KONSUM-G

Modellen KONSUM-G beskriver effekter på skatteinntektene av å gjøre endringer i avgiftene på grensehandelsutsatte varer, som alkohol og tobakk. Siden modellen inkluderer alternative måter å få tilgang til disse varene på som grensehandel, tax-free handel og smugling, gir modellen en mer realistisk beskrivelse av effekter ved endringer i beskatningen av disse varene enn om en fokuserer på hjemmemarkedet alene. Den kan for eksempel benyttes til å studere provenyvirkningene av en endring i alkoholavgiftene, hvor det tas hensyn til at en også kan få tilgang til alkohol gjennom å handle i andre land (som Sverige), via tax-free handel og gjennom smugling.

Prosjektdetaljer

Prosjektleder
Odd Erik Nygård
Oppdragsgiver
Finansdepartementet
Prosjektperiode
Åpen
Prosjektstatus
Pågår
Forskningsfelt

Om prosjektet

Modellen KONSUM-G ble opprinnelig laget for arbeidet i det såkalte grensehandelsutvalget (NOU 2003:17). Her ønsket man blant annet å forbedre provenyberegningene av endringer i avgifter på grensehandelsutsatte varer. En avgiftsøkning på alkoholvarer vil ofte føre til en reduksjon i det registrerte forbruket, men samtidig vil det uregistrerte kunne øke. På denne måten vil en handelslekkasje oppstå som medfører et tap av skatteproveny. I KONSUM-G tas det hensyn til slike forhold ved at konsumentene har mulighet til å velge hvor de vil kjøpe alkoholvarer, tobakksvarer og matvarer, se Aasness og Nygård (2009), Nygård (2010a, 2010b), Nygård og Aasness (2003a, 2003b) for eksempler på slike analyser. Modellen har siden blitt videreutviklet, og den oppdateres hver høst i forbindelse med Finansdepartementets beregninger.

KONSUM-G er basert på standard økonomisk konsumentteori, ulike typer data og økonometriske analyser (Aasness og Holtsmark, 1993). Data om uregistrert handel er viktige komponenter i modellen. Siden den også består av et komplett etterspørselssystem hvor alt privat registrert konsum er inndelt i flere goder, kan modellen i prinsippet benyttes i en rekke anvendelser ved å unytte ulike typer økonomisk teori som velferdsteori og optimal skatteteori (Aasness, Bye og Mysen, 1996; Nygård, 2010b; Schroyen og Aasness, 2006).

Publisert forskning

Kontakt