Eiendomsomsetning, 2. kvartal 2020, foreløpige tall

Statistikken publiseres på fylkes- og kommunenivå.

Statistikken utkommer fire ganger i året med kvartalsvise resultater. Foreløpige tall publiseres vanligvis 6 uker etter siste aktuelle kvartal. Endelige tall kommer vanligvis etter 32 uker. Forskjellen mellom foreløpige og endelige tall er på under én prosent.

Det er ellers verdt å merke seg at statistikken tar ugangspunkt i tinglysingstidspunktet. Det kan gå både uker og måneder fra en eiendom blir solgt til omsetningen tinglyses. Fram til midten av 1990-årene ble det samlet inn opplysninger om dette etterslepet, og da ble ca. 65 prosent av omsetningene omsatt i det kvartalet de ble tinglyst. Sammelikning med data fra finn.no i 2016 viste at omsetningene i gjennomsnitt ble tinglyst ca 2-3. md etter at kjøpekontrakt ble underskrevet, men at det er store forskjeller.

Ikke relevant

Mikrodata lagres i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken skal gi en løpende oversikt over omsetningen av fast eiendom i Norge. Med dagens detaljeringsgrad går statistikken tilbake til 1991, og med mindre detaljeringsgrad helt tilbake til 1836. Statistikk mangler for årene 1981-1983.

Fra 1. kvartal 2017 omfatter statistikken også tinglyst omsetning av boliger borettslag.

Statistikken brukes av offentlige institusjoner, eiendomsmeglere, media og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Statistisk sentralbyrå har siden 1991 utarbeidet en egen boligprisindeks med formål å gi en løpende prisstatistikk for boligmarkedet. Indeksen publiseres kvartalsvis for regionene (sonene) Oslo og Bærum, resten av Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim samt resten av landet. Boligene inndeles i enebolig, småhus og blokkleilighet, og det skilles mellom eierformene selveierbolig og borettslagsbolig.

Det utarbeides årlig en statistikk over tinglyst omsetning av landbrukseiendommer. Denne statistikken tar utgangspunkt i det som er definert som landbrukseiendommer i Landbruksregisteret, som blir driftet av Landbruksdirektoratet. Deretter blir opplysninger om tinglyst omsetning koblet til. I den ordinære eiendomsomsetningsstatistikken er det opplysninger gitt på skjøtet om hva som er formålet med eiendommen, som er utgangspunktet for at eiendommen blir karakterisert som landbrukseiendom. Det er noe avvik mellom disse to statistikkene.

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle tinglyste omsetninger (overdragelser) av fast eiendom. Fra 2017 omfatter den også omsetning av boliger i borettslag. Med omsetning menes ikke bare et reelt salg av en eiendom. Foruten vanlig fritt salg og tvangsauksjon inngår i omsetning også gaveoverføring, ekspropriasjon, skifteoppgjør, uskiftebevilling og annen hjemmelsoverføring. Sistnevnte kan være en tinglyst overføring av hjemmel i forbindelse med endring av organisasjonsform.

Tre typer av fast eiendom inngår:

• Grunneiendom er eiendom som er avgrenset ved eiendomsgrenser på jordoverflaten og som strekker seg så langt loddrett nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eiendomsrett rekker etter alminnelige regler.
• Festegrunn er del av grunneiendom som noen har festerett til, dvs. har en langvarig bruksrett til gjennom leie.
• Eierseksjon er en sameieandel i en bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter på eiendommen.

Fast eiendom kan omsettes uten at det skjer tinglysing, men dette er uvanlig. Omsetning av aksjebolig inngår heller ikke i statistikken. For aksjeselskap vil en del eiendommer skifte eier som følge av aksjesalg. Disse eiendomsomsetningene blir ikke fanget opp i statistikken.

I enkelte tilfeller kan én omsetning omfatte flere boliger/fritidsboliger, f.eks. eiendom med utleieboliger.

Statistikken er basert på opplysninger fra Grunnboka og Matrikkelen som koples sammen. Fra og med 2004 startet Kartverket gradvis med å overføre ansvaret for tinglysingen fra de lokale tingrettene, det vil si oppdateringen av Grunnboka med hensyn til salg, heftelser og pantsettelse i fast eiendom. I oktober 2007 var hele ansvaret overført til Statens Kartverk.

Statistikken er en totaltelling av alle tinglyste omsetninger av fast eiendom og boliger i borettslag (sistnevnte fra og med 2017)

Data fra grunnboka hentes via API til Statistisk sentralbyrå ved behov. SSB har en egen kopi av Matrikkelen, som oppdateres fortløpende.

Det blir utført maskinelle feilkontroller for å avdekke mangler, feil, ekstreme verdier og inkonsistens i dataene. Rettinger gjøres ved å hente inn tilleggsopplysninger fra Matrikkelen.

Det gjøres for det meste bare opptellinger av antall omsetninger med bestemte egenskaper, f.eks. etter type eiendom, omsetningsmåte, med/uten bygning, boligtype, samt oppsummering av tinglyst beløp.

For tinglyste omsetninger av eiendommer i fritt salg er det et krav at kjøpesummen tilsvarer markedsverdien.Tinglyst beløp for eiendommer som ikke omsettes i fritt salg, beregnes på følgende måte:

Dersom kjøpesummen er større enn 1 kr, benyttes kjøpesummen. Dersom kjøpesummen er 1 kr eller mindre, benyttes avgiftsgrunnlaget for dokumentavgift.

For borettslagsleiligheter skjer det ingen korrigeringer av kjøpesum, men opplysninger om andel fellesgjeld hentes fra Skattestatistikk for personer og kobles til. Det er opplysninger om selgers fellesgjeld i borettslaget ved årsskiftet ett år før salget som benyttes. Dersom opplysninger om fellesgjeld mangler, blir det benyttet et gjennomsnittsbeløp for den aktuelle kommunen eller fylke. Det hefter derfor en viss usikkerhet til disse tallene.

Ikke relevant

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til enkeltperson, blir det ikke offentliggjort statistikk dersom færre enn tre omsetninger ligger til grunn for et tall. Det er også en begrensning ved at tall ikke offentliggjøres hvis en omsetning alene står for over 90 prosent av verdien, eller hvis to omsetninger står for over 95 prosent av verdien.

Det eksisterer en sammenhengende tidsserie over salg av fast eiendom fra 1836 til 1980. Statistikken viser antall solgte eiendommer i alt og tilhørende verdi, fordelt på eiendommer i byene og i bygdene. Fra 1852 til 1980 finnes det dessuten en sammenhengende tidsserie over pris per skyldmark for vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning.

Til og med 1980 ble statistikken utarbeidet på grunnlag av rapportering av data direkte fra tingrettene (sorenskriverne) til Statistisk sentralbyrå. GAB-registeret ble opprettet rundt 1980. Fra og med 1981 var det meningen at registeret skulle være datagrunnlag for statistikken. I starten omfattet imidlertid registeret ikke alle kommuner og datakvaliteten var dessuten dårlig. Det mangler derfor statistikk for årene 1981-1983. Fra og med 1984 er det igjen publisert statistikk, men de første årene var det fortsatt betydelige mangler i datagrunnlaget. Fra og med 1991 er det publisert statistikk med dagens detaljeringsnivå.

Fram til og med 2005 hadde statistikken resultater for henholdsvis 1. kvartal, 1. halvår, 1.-3. kvartal og hele året. Fra og med 2006 er statistikken bare publisert kvartalsvis.

For boligeiendommer med bygning og fritidseiendommer med bygning omsatt i fritt salg regner vi også ut gjennomsnittlig kjøpesum. Eiendommer uten kjøpesum inngår ikke i grunnlaget for gjennomsnittsberegninger. Boligeiendommer omfatter enebolig, tomannsbolig, rekke- og kjedehus, blokkleilighet og annen, inkludert leiegårder og lignende. Sammensetningen av boligmassen som blir omsatt, kan variere en del fra år til år. For fritidseiendommer vil også sammensetningen variere over tid, særlig vil omsetninger som omfatter flere fritidseiendommer påvirke gjennomsnittet. Det samme gjelder fritidseiendommer med spesielt høy kjøpesum. Utviklingen i gjennomsnittlig kjøpesum fra år til år behøver derfor ikke å gi et riktig bilde av prisutviklingen, og spesielt ikke om den bygger på et fåtall omsetninger. Gjennomsnittlig kjøpesum blir ikke regnet ut for lavere nivå enn fylke.