6486_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar
6486_om
statistikk
2020-05-12T08:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
true

Innvandrere etter innvandringsgrunn

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4 340

personer kom som flyktninger i 2019

Innvandrere etter innvandringsgrunn
2019Endring i prosentInnvandring i alt siden 1990
2018 - 20192009 - 2019
I alt37 4690,1-16,1906 589
Arbeid16 0775,9-10,6308 239
Familie12 474-3,4-18,5325 412
Flukt4 340-6,7-32,8173 506
Utdanning4 175-1,09-1,693 446
Andre379-11,7178,75 285
Ukjent24..701

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Innvandrere etter innvandringsgrunn og første statsborgerskap

Innvandrere etter innvandringsgrunn og første statsborgerskap
2019
I altArbeidFamilieFluktUtdanningAndre
I alt37 46916 07712 4744 3404 175379
Europa unntatt Tyrkia19 41512 8344 794341 505245
Afrika4 0772681 4052 06729739
Asia med Tyrkia10 9331 8744 8792 1811 95048
Nord-Amerika1 243478514022120
Sør- og Mellom-Amerika1 3684147392216819
Oseania316198860247
Statsløse117115736101

Om statistikken

Statistikk over innvandrere etter innvandringsgrunn viser hvor mange personer som innvandret til Norge siste år, og hvorfor de innvandret. Nordiske statsborgere er ikke med i statistikken.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatte: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret flere ganger, siste gang med virkning fra 1. oktober 1998.

Innvandring (flytting fra utlandet): Hendelse definert i folkeregisteret, og etter en mindre bearbeiding vist i SSBs statistikk over flyttinger (i statistikk over inn- og utvandring).

Førstegangsinnvandring: Første innvandring til Norge for person som er født i utlandet.

Innvandringsår: Den offisielle innvandringsdatoen i folkeregisteret er registreringsdatoen, som er den datoen vedkommende person møter opp på folkeregisteret med dokumentene i orden (deriblant oppholdstillatelsen hvis en er ikke-nordisk statsborger).

I statistikken over innvandringsgrunner er innvandringsåret hentet direkte fra registreringsdatoen, og ikke fra den publiserte flyttestatistikkens referenseår. Ved etterslep kan dette være et seinere år enn registreringsåret.

Innvandringsgrunn: Grunn til første innvandring, slik grunnen framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den til ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er altså laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen.

Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedverdiene Flukt, Familie, Arbeid, Utdanning og Annet. De fleste har imidlertid oppgitt en mer spesifisert innvandringsgrunn enn dette. I hovedsak avspeiler de mer spesifiserte verdiene det som er registrert i vedtaksgrunnvariabelen i UDB. Ved uoppgitt vedtaksgrunn brukes andre UDB-variabler eller folkeregisterdata som kilde.

Familieforeningstype: Variabelen spesifiserer alle familieinnvandringer. Den har verdiene gjenforening, medfølging (dvs. kom sammen med en annen innvandrer) og etablering/utvidelse. Disse verdiene framkommer i hovedsak etter en vurdering av egen og referansepersons første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.

Annen beskyttelse: begrepet omfatter krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket "kollektiv beskyttelse".

For andre variabler, se Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Inn- og utvandring

Standard klassifikasjoner

Det ble utarbeidet en reell standard for innvandringsgrunner til publiseringen i 1995. Klassifiseringen av variabelen vedtaksgrunn i UDB bygger på denne standarden. Imidlertid er en god del verdier mer fininndelt i UDB-versjonen, og noen aspekter er skilt ut i separate variabler. Kodesettet er også annerledes. Den klassifikasjonen som så langt er brukt i SSB-dataene er en mildt tilpasset versjon av vedtaksgrunn-variabelen i UDB.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Landgrupperinger: Verdensdelene er standard landgruppering,se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Landet og fylkene.

Grunnlagsdatane er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Statistikk over innvandringsgrunner er etterspurt av internasjonale statistikkorganisasjoner.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Hovedfiler på individnivå blir langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken over innvandringsgrunn er først og fremst laget for å få oversikt over de viktigste grunnene til at personer flytter til Norge. Dessuten kan dataene brukes til å klassifisere innvandrere etter opprinnelig innvandringsgrunn.

Den første tilsvarende statistikk ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger. Deretter har det vært årlige publiseringer.

Statistikken over personer med flyktningbakgrunn ble første gang publisert som Dagens Statistikk i 1999 (flyktninger 1. januar 1998). Den er ikke ment å erstatte Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag. Tallene er ikke nødvendigvis i samsvar med Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag.

Brukere og bruksområder

Allmenheten, offentlig forvaltning, forskning, massemedia

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Opplysninger om innvandringsgrunn er tildelt en delpopulasjon av alle som er eller har vært registrert bosatt i Norge. Mer presist gjelder dette utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (innvandrere), ikke-nordiske statsborgere som har blitt bostedsregistrert i det norske folkeregisteret første gang i 1990 eller seinere (eller med andre ord førstegangsinnvandring i denne perioden).

Denne populasjonen inngår både i statistikk over flyttinger til Norge fra utlandet, og statistikk som omfatter utenlandsfødte. Populasjonen er imidlertid ikke utskilt eller spesielt merket der.

Innvandringsgrunnen flukt avviker fra definisjonen av personer med flyktningbakgrunn i statistikker over disse på følgende måte: For det første er det bare de personer som har flukt som egen hovedgrunn som får den som innvandringsgrunn. Familietilknyttede til personer med innvandringsgrunn flukt er altså ikke tatt med, slik de er i statistikken over personer med flyktningbakgrunn.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikk over innvandringsgrunn omfatter innvandrere som har flyttet til Norge første gang i 1990 eller seinere som ikke-nordiske statsborgere.

Statistikk over personer med flyktningbakgrunn omfatter alle personer som selv kom som flyktninger, samt familietilknyttede til disse, som var registrert bosatt i Norge per 1. januar inneværende år. 

Datakilder og utvalg

De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).

DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.

UDB overtok etter Fremkon og Flyktningregisteret (Flyreg) i 2004. Sentrale opplysninger fra disse to registrene ble da tilpasset nye standarder og lagt inn i UDB.

Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for statistikken over innvandringsgrunner er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.

Folkeregisterdataene er bearbeidet i andre sammenhenger. Det nye i den bearbeidingen som leder fram til innvandringsgrunn er oppgaven med å oppnå best mulig kobling mellom utlendingsforvaltningens ID-numre og fødselsnummer, og dernest å finne en første innvandringsgrunn for flest mulig innvandrere.

Innvandringsgrunnen er basert på opplysninger fra UDI.

Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt koblinger mot arbeidsmarkedsdata og utdanningsdata.

For å identifisere referansepersonen ("herboende") i familieinnvandringssaker i de tilfeller hovedpersonen ikke er oppgitt i UDB-dataene, blir ektefellens fødselsnummer og vigselsdato i DSF brukt for å finne fram til ektefelle.

Klassifiseringen av "familieforeningstype" (som skiller mellom gjenforening og etablering) er i hovedsak basert på en vurdering av innvandrerens egen og referansepersonens første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.

Fra 1. oktober 2009 var den tidligere ordningen med oppholdstillatelser for ikke-nordiske EU-borgere erstattet med en registreringsordning for denne gruppen. De nye reglene innebærer at de fleste EU-borgerne nå fritt kan komme til Norge for å studere, arbeide eller bo sammen med familie. De skal melde seg hos det lokale politiet, som kontrollerer identitetsdokumentene deres. De skal også oppgi hvorfor de vil oppholde seg i Norge, om det er for å studere, arbeide eller bo sammen med familie her. Folkeregisteret vil normalt kreve registreringsbevis for å tildele personnummer.

Fra 2014 har vi inkludert etterslep i statistikken. Det betyr at personer som har innvandret til Norge, men hvor meldingen om innvandringen har kommet forsinket til UDI, blir inkludert i statistikken. Disse har tidligere ikke vært en del av statistikken. Dette betyr at historiske tall kan avvike noe fra tidligere publiserte tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

Meldinger fra Det sentrale folkeregistret (elektroniske kopier) har siden 1998 blitt overført daglig fra DSF til SSB. Disse meldingene kobles med UDB-data fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Sammenlignbarhet over landegrensene er vanskelig å oppnå, da det strengt tatt ikke er noen land som har helt sammenlignbare statistikk. Land som Sverige, Danmark og Nederland utgir imidlertid statistikk som har visse likheter med den norske.

Tidligere årganger av statistikken om innvandringsgrunner kan endres noe på grunn av etterslep i registreringer og tilkomst av nye opplysninger. De siste oppdaterte tallene i statistikkbanken kan derfor avvike noe mot tidligere publiserte tall.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det knytter seg en betydelig grad av usikkerhet både til inputdataene og til bearbeidingen i SSB.

I bearbeidingen er det foretatt imputeringer og skjønnsmessige valg som naturlig nok vil være utsatt ved en nærmere granskning. Ved seinere oppdateringer vil feil som har oppstått kunne bli oppdaget og korrigert.

De måle- og bearbeidingsfeil som finnes i dataene antas ikke å påvirke hovedresultatene i vesentlig grad, men feilene kan slå ut mer på lavere nivåer.

Det er størst omfang av feil og usikkerhet i de eldste dataene (særlig året 1990 for innvandringsgrunn).

Nordiske borgere trenger ikke tillatelse, og de er derfor ikke registrert i UDB. Det er ikke nok tilgjengelige data til å kunne tildele alle disse en innvandringsgrunn. Norske statsborgere er delvis i samme situasjon, og er derfor heller ikke inkludert.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Økt arbeidsinnvandring i fjor

Økt arbeidsinnvandring i fjor

Publisert 12. mai 2020

Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i fjor. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.

Les artikkelen
Interaktiv visualisering av innvandringsgrunner

Visualisering av innvandringsgrunner

Publisert 4. juni 2019

Statistikken over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge. Innvandrere kommer for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste. Vi har utarbeidet en interaktiv visualisering der du kan se hvorfor innvandrere kommer til Norge og hvilke verdensdeler de kommer fra

Les artikkelen
Flere familiegjenforeninger til flyktninger

Flere flyktninger blir gjenforent med familie

Publisert 25. oktober 2018

Antall flyktninger til Norge i 2017 ble halvert fra året før, men det var 15 prosent flere familiegjenforeninger med flyktninger.

Les artikkelen

Monitor for sekundærflytting

Publisert 29. juni 2017

I større grad enn før ser det ut til at personer med flyktningbakgrunn flytter internt i fylket de har blitt bosatt i. Likevel er det fortsatt slik at hovedstaden tiltrekker mange fra denne gruppen, spesielt de som ble bosatt i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Les publikasjonen
Innvandringsgrunn 1990-2011, hva vet vi og hvordan kan statistikken utnyttes?

Innvandringsgrunn 1990-2011, hva vet vi og hvordan kan statistikken utnyttes?

Publisert 3. september 2013

I perioden 1990-2011 har 525 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Denne rapporten tar for seg de forskjellige innvandringsgrunnene.

Les publikasjonen

Faktaside