Døde

Dødsrater
Hyppigheten av dødsfall i befolkningen. I de fleste tilfellene er raten ganget opp med 1000 slik at den kan tolkes som antall dødsfall per 1 000 mennesker.

Spedbarnsdødelighet
Antall døde barn under ett år per 1 000 levendefødte.

Dødssannsynlighet
Dødssannsynligheten for en mann/kvinne ved alder x er sannsynligheten for at han/hun vil dø før han/hun når alderen x + 1. Dødssannsynligheter beregnes på hvert alderstrinn for menn og kvinner hver for seg, og benyttes bl.a. til å beregne forventet levealder. Dødssannsynlighet er ikke det samme som aldersavhengige dødsfallsrater.

Levealder - gjenstående levetid
Forventet levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold (periodedødelighet). Forventet levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. Forventet gjenstående levetid beregnes for ulike alderstrinn.

Beregningsmetode - forventet levealder og dødelighetstabeller
Dødelighetstabellen bygger på sannsynligheten for å dø mellom to alderstrinn (hele fylte år). Sannsynligheten blir skrevet med symbolet

der x står for alderen x år.

Det blir tatt utgangspunkt i et tenkt årskull på 100 000 av samme kjønn (l ₀ =100 000), der gjenlevende ved alder x er

For hvert alderstrinn beregnes hvor mange som dør.

I matematisk formel blir dette:

der

er sannsynligheten for at en person i alder x-1 skal være i livet ett år senere.

Antall døde i eksakt alderen x til x+1 år i det tenkte årskullet er gitt ved:

For å regne ut forventet gjenstående levetid ved alder x trenger vi hjelpestørrelsene samtidig levende og sum gjenstående levetid.

De samtidig levende i alder x,

er gjennomsnittlig antall personer i alderen x. Hvis dødsfallene antas å fordele seg jevnt over året, er samtidig levende:

Sum gjenstående leveår i alder x er sum år samtidig levende x-åringer i kullet har igjen å leve:

hvor

er lik høyeste alder.

Forventet gjenstående levetid ved alder x er lik summen av gjenstående leveår i alder x, dividert med antall levende i alder x.

Alder
Alder i de publiserte tabellene er alder i fylte hele år ved dødsfallet.

Bosted

Kjønn

Ikke relevant

Navn: Døde
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Kommune.

Endelige tall årlig.

FN. Eurostat.

Fil på individ nivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

Statistikken viser antall dødsfall i løpet av et år. Dødsrater, spedbarnsdødelighet og forventet levealder kan indikere den generelle helsetilstanden i befolkningen.

Statistisk sentralbyrå har landstall tilbake til 1735 og fylkestall fra omtrent 1950.

Offentlig forvaltning politikere, presse og kringkasting, advokater, forsikringsbransjen og forskningsmiljøer innen demografi og levekår.

Ikke relevant

Dødsstatistikken går inn befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden.

Fra 1. januar 2000 ble det i hovedsak benyttet samme definisjon i kvartalstallene i forhold til den endelige statistikken. Hovedforskjellen var at i den endelige dødsstatistikken ble det ventet to måneder før man tok uttaket av dødsmeldinger, mens i kvartalstallene ble det bare ventet i en måned. Fra 1. januar 2002 er ventetiden for uttak av dødsmeldinger en måned og den samme som ventetiden i kvartallstallene.

En annen kilde til dødsstatistikk er dødsårsaksregisteret ved seksjon for helsestatistikk.

Omfanget av døde i dødsårsaksstatistikken samsvarer ikke helt med omfanget av døde i SSB Befolkningsstatistikk. Tidligere varierte avviket noe mer, som følge av annen praksis ved forsinket rapportering.

Avviket kommer hovedsakelig av at befolkningsstatistikken setter sluttstrek for å ta med sivile dødsmeldinger (fra skifteretten/lensmannen) ved utgangen av januar året etter statistikkåret, mens dødsårsaksstatistikken tar med medisinske dødsmeldinger (fra offentlige leger) helt fram til publisering, for eksempel for statistikkåret 2010 til utgangen av september 2011. Derimot tar befolkningsstatistikken med forsinkede dødsmeldinger som skjedde i tidligere år enn statistikkåret, men endrer da både fødselsår og dødsår til den enkelte, slik at alder ved død blir korrekt.

Slik ulik praksis har de siste to tiåra ført til at differansen mellom årlig tall på døde, ifølge dødsårsaksstatistikken og befolkningsstatistikken, har vært mindre enn pluss/minus 100, med noen få unntak. Merk at selv om det totale tallet er likt et enkelt statistikkår kan de to statistikkene likevel omfatte en litt avvikende gruppe (populasjon av) dødsfall, for eksempel med hensyn til alder, kjønn og lignende, anslagsvis 200 ulike personer. Sammenlignet over flere statistikkår vil populasjonene likevel være tilnærmet identiske.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter bare personer som var registrert som bosatt i Norge da dødsfallet inntraff, uten hensyn til om dødsfallet fant sted i Norge eller i utlandet.

Statistikken for 1999 omfatter i all hovedsak dødsfall som faktisk skjedde i 1999. Dødsfall fra alle tidligere år er regnet med i 1999-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1999 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til å bli med i 1998-statistikken eller tidligere årganger.

I perioden 1985-1998 omfattet statistikken dødsfall som faktisk hadde skjedd i året og i tillegg bare dødsfall fra det foregående året, som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Fra og med statistikken for 2002 er dette justert med en måned slik at dødsfall fra alle tidligere år er regnet med i 2002 tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars til og med 31. januar 2003, altså for sent til å bli med i 2001 statistikken eller tidligere år.

Dødsstatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder

Dødsfall meldes til folkeregisteret i avdødes bostedskommune fra skifteretten eller lensmannen. Meldinger om dødsfall i utlandet for personer bosatt i Norge, får en gjennom Utenriksdepartementet eller Sjøfartsdirektoratet.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Opplysninger om grunnkrets er hentet fra adressedelen i GAB-registeret som eies av Statens kartverk.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se avsnitt 3.7.3. i notatet:

Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå. ISSN 0806-3745

Statistikken beregnes ved å telle opp antall døde etter kjønn, alder, sivilstand og statsborgerskap.

Ikke relevant

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tallet i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir cellen avrundet eller prikket.

I 1999 ble omfang av hvilke dødsfall som blir tatt med endret, dette førte til en økning av antall dødsfall på 0,3 prosent i forhold til den forrige definisjonen.

Beregningsmetoden for forventet levealder ble revidert i 1998. Forskjellen til den gamle beregningsmetoden er på et par hundredeler.

Ikke relevant

Ikke relevant