Slik bruker du de regionale befolkningsframskrivingene

Årets framskrivinger er basert på befolkningen slik vi kjenner den i 2020, og et sett med forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og nettoinnvandring. Befolkningsframskrivingene er i så måte en hypotetisk øvelse der man ønsker å anslå befolkningen for en periode man ikke har data for – framtiden.

Ettersom framskrivinger alltid vil være usikre, anbefaler vi å bruke resultatene som et utgangspunkt. Ofte kan brukere ha kunnskaper om lokale forhold som det ikke nødvendigvis er tatt høyde for i modellen. Vurder derfor om forutsetningene er rimelige, og gjør hensiktsmessige justeringer.

Videre i denne veiledningen skal vi forklare hvordan man kan gjøre justeringer for de regionale befolkningsframskrivingene i 2020. Vi skal først beskrive det nye materialet som er tilgjengelig fra årets publisering, før vi viser eksempler på hvordan det kan brukes til å foreta enkle analyser av befolkningsutviklingen framover.

Flere detaljer tilgjengelig enn før

Nytt av året er at vi framskriver ved hjelp av en modernisert modell som tillater å publisere mer detaljert informasjon om forutsetninger og resultater i Statistikkbanken. Målsetningen er at modellen skal være mer transparent, og gjøre det enklere for brukere å forstå og anvende modellberegningene.

Det er nå lettere å selv justere befolkningsutviklingen for enkeltkommuner ved at tall på antall fødte, døde, innenlands nettoinnflyttinger og nettoinnvandringer framover er gjort tilgjengelig for hver kommune.

Forutsetninger basert på nåværende observasjoner

Forutsetningene om de demografiske komponentene – fruktbarhet, dødelighet og innenlands flytting og innvandring – er avgjørende for befolkningsutviklingen. Ulik utvikling i kommunene er hovedsakelig basert på observerte regionale forskjeller i komponentene fra de siste ti årene.

Dette har noen klare implikasjoner. Signaler om framtidig endring er ikke tatt hensyn til så lenge de ikke allerede påvirker demografien. Det vil si at framtidige næringsutbygginger, samferdselsprosjekter, nedleggelser av militærbaser og lignende, ikke nødvendigvis er speilet i resultatene.

Eksempler på justering av resultatene

Vi ønsker at brukere aktivt skal bruke våre resultater. La oss derfor ta noen eksempler på mulige justeringer av tallene.

Først ser vi for oss et scenario der en kommune har et asylmottak som legges ned fra 2024. Kommunen ønsker en analyse av hva hvilke konsekvenser dette får for deres befolkningsutvikling.

Figur 1. Brukergrensesnitt til statistikkbanktabell 12882

Utgangspunktet for en slik analyse er å hente tall i Statistikkbanken. Figur 1 viser brukergrensesnittet til statistikkbanktabell 12882 som inneholder utviklingen i kommunenes folketall. Ved å unnlate å velge kjønn eller alder får man samlet folketall for kommunen. På tilsvarende vis hentes de demografiske komponentene som driver befolkningsutviklingen fra statistikkbanktabell 12887; antall fødte, døde, nettoinnvandringer og innenlands nettoflytting. I tabell 1 har vi samlet tallene for den aktuelle kommunen frem til 2030.

I analysen vil vi utnytte at endringen i folkemengde drives fullstendig av komponentene. Se den blåmarkerte 2022 årgangen i tabell 1. Her er utgangsfolkemengden 4610 innbyggere. Hvis vi legger til fødte, nettoinnvandringer, innenlands nettoinnflyttinger og trekker fra døde får vi befolkningen neste år, her markert i oransje. Regnestykket blir i dette tilfellet 4610 + 37 – 45 + 21 - 33 = 4590. Denne identiteten gjelder for alle kommuner og alle framskrivingsår i statistikkbanken.

Kommunen har i tidligere år mottatt et relativt stabilt antall asylsøkere og flyktninger. Ved å stenge asylmottaket antas det at nettoinnvandringen vil falle med 15 personer hvert året. I tabell 2 lager vi en justert nettoinnvandringsserie kalt Ny nettoinnvandring. Vi tar utgangspunkt i nettoinnvandringstallene fra framskrivingene, og trekker fra 15 personer årlig fra 2024. Alle år før det vil være uforandret.

Vi kan nå ta utgangspunkt i befolkningsmengden i 2024 og bruke de modifiserte demografiske komponentene til å lage en alternativ befolkningsutvikling for fremtiden. Summen av folkemengde og de demografiske endringene markert i blått gir folkemengden for 2025 markert i oransje. Dette tallet kan så brukes som utgangspunkt for å generere folkemengden i 2026, osv. Etter 2024 vil den beregnede folkemengden (fremhevet i oransje) begynne å avvike fra framskrevet folkemengde i Statistikkbanken.

Vi kan nå sammenlikne befolkningsutviklingen i kommunen med eller uten nedlegging av asylmottaket. Den svarte linjen i figur 2 viser den framskrevne befolkningsutviklingen fra statistikkbanken, mens den grønne linjen er den justerte befolkningsutviklingen med lavere nettoinnvandring fra 2024. Legg merke til at befolkningsutviklingen i de to scenariene er lik frem til 2025.

Andre mulige justeringer

En slik beregning er ofte god nok med tanke på at befolkningsendringene i framtiden er usikker. Det er mulig å vurdere andre endringer. Antall fødte, døde og innenlands nettoinnflytting vil fremdeles være beregnet på grunnlag av den opprinnelige fremskrevne befolkningen.

Tabell 12978 og 12979 inneholder dødssannsynligheter og fruktbarhetsrater og kan med noen ytterligere antakelser brukes til å korrigere fremtidig antall døde og fødte som følge av at nettoinnvandringen har gått ned. Man kan også vurdere å justere innenlands nettoinnflytting basert på hvor mange av asylsøkerne og flyktningene som typisk blir værende i kommunen. Men for relativt små endringer i komponentene, som i eksempelet over, vil slike andreordenseffekter ofte være neglisjerbare, spesielt i analyser på kort sikt.

Tilsvarende komparativ statikk er mulig å gjøre for andre endringer. Eksempler kan være nye byggefelt for boligformål, samferdselsprosjekter som forbedrede veier eller nye broer, samt nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter. Det er også mulig å tenke mer grundig igjennom hvordan forventede endringer ikke bare endrer folkemengde, men også aldersfordeling og kjønnssammensetning.