Arbeidsledigheten varer lenger for dem nær pensjonsalder

Publisert:

Arbeidsledige i alderen 55–66 år bruker lengre tid på å komme seg ut av ledigheten. Betydelig lavere andel kommer seg tilbake i arbeid fordi mange pensjonerer seg eller går over på helserelaterte ytelser.

Arbeidsledigheten blant 55–66 åringer er lavere enn for andre aldersgrupper. I 2017 var 2,3 prosent av hele arbeidsstyrken registrerte arbeidsledige. For dem som nærmet seg pensjonsalderen, lå tilsvarende andel på under 2 prosent. 

Mer langvarig arbeidsledighet

Hvis man først blir ledig når man nærmer seg pensjonsalderen, varer arbeidsledigheten lenger enn for yngre arbeidsledige.

Figur 1 viser andelen registrerte arbeidsledige i 2015 som fortsatt var ledige opptil to år senere. Andelen som også var arbeidsledige året etter, var høyest blant 62–66-åringer og utgjorde 39 prosent.

Figur 1. Andel av de arbeidsledige i 2015 som fortsatt var ledige i 2016 og 2017

Alder Fortsatt ledig i 2016 Fortsatt ledig i 2017
15-29 år 18 9
30-54 år 26 12
55-61 år 32 16
62-66 år 39 14

I aldersgruppen 55–61 år var 32 prosent fortsatt ledige i 2016. Dette var nesten dobbelt så høyt som tilsvarende andel blant unge under 30 år.

To år senere, i 2017, var 16 prosent av de arbeidsledige 55–61-åringene fortsatt ledige. Med andre ord hadde denne aldersgruppen høyest andel som var registrerte arbeidsledige i to år eller lenger.

Hvor er tallene hentet fra

Tallene baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanning og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. Les mer om SFP i Om statistikken.

Tallene for undersysselsatte er hentet fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

1 av 3 ledige eldre tilbake i arbeid

Arbeidsledige som nærmer seg pensjonsalderen kommer seg i mye mindre grad tilbake i arbeid sammenliknet med yngre ledige. Av de registrerte ledige under 55 år i 2015 var over halvparten tilbake i jobb to år senere. Tilsvarende var tilfelle for kun en tredjedel av 55–66-åringene.

Ikke uventet er dette knyttet til at mange eldre arbeidsledige pensjonerer seg. I tillegg er det mer vanlig i denne alderen å motta helserelaterte ytelser.

Figur 2. Arbeidsledige i 2015 etter aktivitet i 2017

Annet og ukjent AFP/alderspensjon Helserelaterte ytelser Registrert helt arbeidsledig Sysselsatte
15-29 år 28 0 8 9 55
30-54 år 26 0 8 12 54
55-61 år 23 5 16 16 41
62-66 år 10 52 6 14 19

Figur 2 viser at over halvparten av de arbeidsledige i alderen 62–66 år i 2015 pensjonerte seg to år senere.

Blant 55–61-åringene gikk 16 prosent fra ledighet til mottak av helserelaterte ytelser. Andelen var det dobbelte av den for arbeidsledige under 55 år.

Ønsker de å jobbe mer?

I tillegg til arbeidsledige som søker arbeid, er det også noen som jobber deltid men forsøker å få lengre arbeidstid. Denne gruppen kalles undersysselsatte.

Figur 3. Andel undersysselsatte blant de sysselsatte i ulike aldersgrupper

2015 2016 2017
15-29 år 5 5 4
30-54 år 3 3 2
55-66 år 1 2 1

Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen i figur 3 viser at det var relativt få undersysselsatte i årene 2015–2017, og at andelen var høyest blant de yngre sysselsatte. Kun 1 prosent av de eldre deltidssysselsatte ønsket å jobbe mer i 2017. 

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Kontakt