Årsaker til ulike tall på arbeidsledighet

Tallet på registrerte ledige viser hvor mange som søker jobb via NAV, og gir også tall for hvor mange av disse som mottar dagpenger. Siden det er en totaltelling av alle registrerte arbeidssøkere, er det ikke utvalgsusikkerhet i disse tallene, og det kan dermed gis detaljerte fordelinger, for eksempel på kommunenivå. 

AKU gir imidlertid det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, særlig fordi man også får med seg personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det er dette målet på arbeidsledighet som er internasjonalt sammenlignbart, da de fleste land produserer slik statistikk etter samme metodikk (Labour Force Survey – LFS). I AKU blir også utviklingen i ledigheten presentert i et konsistent system hvor befolkningen fordeles på de tre gruppene sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken. Dette gjøres på grunnlag av svar via telefonintervju.

Selv om nivåtallet på ledige har vært ulikt, har statistikkene likevel gitt det samme bilde av endringene gjennom ulike konjunkturfaser. Det tydeligste unntaket fra dette finnes etter 2014 og framover. Her viser AKU en sterkere og mer vedvarende vekst enn tallet på registrerte ledige. Bakgrunnen for dette omtales til slutt i artikkelen.

Samme prinsipper, men ulike tall

Både AKUs og NAVs tall baserer seg i hovedsak på de samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må:

• være helt uten inntektsgivende arbeid
• ha forsøkt å få arbeid
• være tilgjengelig for en jobb

Begge kildene måler også ledigheten i forhold til en kort referanseperiode. Hvorfor blir da tallene ulike? 

Den viktigste grunnen er at AKU fanger opp dem som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det gjelder særlig nykommere på arbeidsmarkedet, uten krav på dagpenger. Men det ligger også en del flere forhold bak forskjellene. For å illustrere hvilke forhold dette er, og for å antyde betydningen av dem, har SSB koblet de to kildene med hverandre på personnivå. Hvordan koblingen er gjort, kommenteres til slutt i notatet. Det er viktig å understreke at usikkerheten i tallene er stor. Kun om lag halve utvalget i AKU brukes ved koblingen siden man må korrigere for at AKU (hele måneden) og NAV (14 dager) har ulike måleperioder. Dette er forklart nedenfor under avsnittet om koblingen. 

Tabell 1, som er laget fra denne koblingen, viser at svært mange AKU-ledige ikke er registrert hos NAV, verken som ledige eller i andre kategorier av arbeidssøkere. Dette er den klart viktigste forklaringen på forskjellene mellom de to ledighetsmålene. Forskjellen er størst i sommermånedene når mange søker feriejobb eller jobb etter fullført utdanning. Dessuten er det slik at alle personer på arbeidsmarkedstiltak holdes utenfor tallet på arbeidsledige hos NAV, mens noen av disse blir klassifisert som ledige i AKU. De som inngår i Annet-gruppen hos NAV, er personer med nedsatt arbeidsevne, og de blir av NAV vurdert til ikke å være umiddelbart tilgjengelige for arbeidsmarkedet, og følgelig ikke medregnet blant de ledige. 

Tabell 1. AKU-ledige etter hva de er registrert som i NAV  

I tabell 2 ser vi på problemstillingen fra motsatt side. Hvordan er personer som er registrert ledige hos NAV, klassifisert i AKU? At ikke alle blir regnet som ledige også i AKU, skyldes at de enten har opplyst å ha vært i arbeid, eller at de ifølge AKU ikke oppfyller alle betingelsene for å bli regnet som ledige. Det gjelder særlig eldre personer som mer eller mindre har gitt opp å søke arbeid, og som nærmer seg pensjonsalder. 

Første linje i tabellen viser tallene NAV har publisert. Neste linje viser det vi får for samme størrelse når det å være registrert ledig legges på som variabel i AKU-utvalget, og vi bruker vektene i AKU. AKU er et tilfeldig utvalg av befolkningen og skal således i teorien også være et tilfeldig utvalg av registrerte ledige hos NAV. Avviket skyldes tilfeldige feil ved utvalget, men kan også være systematiske avvik knyttet til frafallet i AKU. Siden AKUs tall for registrerte ledige svinger over og under NAVs tall, tyder det på at den tilfeldige feilen er viktigst.

Tabell 2. Registrerte ledige i NAV etter hva de har oppgitt i AKU 

Om koblingen

For å få fram disse detaljerte forskjellene mellom tall fra NAV og AKU i tabellene over har vi koblet alle personene i utvalget i AKU til personene i NAVs datasystem ARENA, hvor alle som søker arbeid via NAV, blir registrert. AKU har et tilfeldig trukket utvalg av hele befolkningen og kartlegger ikke bare hvem som er arbeidsledige, men også dem som er sysselsatte og dem som er helt utenfor arbeidsstyrken. Koblingen gjøres på individnivå. 

Siden arbeidsledighet er en tilstand mange går inn og ut av på relativt kort tid, er det viktig at informasjonen om den enkelte person er målt på samme tidspunkt i AKU og hos NAV. Som regel har NAV sitt referansetidspunkt mot slutten av hver måned. De som har bekreftet at de har vært helt ledige siste 14 dager, kommer med i tallene. AKU har utvalget av personer spredd likt utover alle uker hver måned, men i koblingen tar vi normalt bare med dem som er intervjuet om sin situasjon de siste to ukene hver måned. 

I desember hvert år har NAV en referansedato midt i måneden. Dette skjer sporadisk også i andre måneder, f.eks. når påsken faller i siste del av måneden. Vi anvender da de to første ukene også i AKU.

Fordelen med å legge vekt på samtidighet mellom NAV og AKU er at det reduserer forskjeller som skyldes ulikt måletidspunkt. Ulempen med å legge så stor vekt på samtidighet er at vi bare får med oss halve AKU-utvalget. Usikkerheten i resultatene er derfor enda større enn ved de vanlige AKU-tallene. For å redusere effekten av denne usikkerheten lager vi gjennomsnittstall for månedene i kvartalet.

Hvorfor spriker ledighetstallene fra register og AKU etter 2014?

Bakgrunnen for utviklingen etter 2014 finner vi i hvordan nedgangen i oljeprisen slo inn i norsk økonomi. I oljerelaterte næringer slo dette ut i avgang fra sysselsetting gjennom nedbemanninger. Denne type ledighet fanges opp i både AKU og i registertallene, fordi de ledige melder seg hos NAV for å få dagpenger. Virksomheter i oljerelaterte næringer er konsentrert på Sør- og Vestlandet, og det var derfor i denne landsdelen at denne veksten i ledighet kom. Både registertallene og AKU viser i hovedtrekk det samme bilde for denne landsdelen. Forskjellen i utviklingen i landstallene for ledige må derfor være knyttet til de andre landsdelene, og da i særdeleshet Østlandet, som er den klart største landsdelen.

På Østlandet så man en økende ledighet allerede før oljeprisfallet på grunn av svak vekst i økonomien. Det kom av at det ikke var nok etterspørsel etter arbeidskraft til å møte veksten i tilbudet fra nye som ønsket å komme inn på arbeidsmarkedet. Selv om oljeprisfallet også ga et visst utslag på Østlandet i form av nedbemanninger, er det den lave veksten i samlet sysselsetting som fortsatt er hovedårsaken til vekst i ledigheten her. Ledighet i form av nye personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, fanges i mye mindre grad opp i registertallene. Denne gruppen har ikke krav på dagpenger og har derfor mindre motivasjon til å registrere seg som ledig hos NAV. Forskjellen mellom register og AKU forsterkes når denne gruppen arbeidsledige er ledige over stadig flere uker.